The big sleep: Whisky, drap og utpressing
Åsmund Ådnøy
13.06.2022
Når bokfolket diskuterer hva som er tidenes beste debutroman, nevnes dessverre ikke Raymond Chandlers bok The big sleep (1939) så ofte. Det burde den blitt.
Glemmes den fordi den er krim, eller fordi stilen og persongalleriet som Raymond Chandler skapte har vært så innflytelsesrike at vi glemmer opphavet?
Detektiv Philip Marlowe ville garantert hatt en slående replikk i ermet for å forklare dette, jeg kan ikke si annet enn: Jeg vet ikke.
De som aldri våkner
Uttrykket «The big sleep» er kjeltringslang for døden.
Uttrykket kommer på siste side, i en nydelig avrunding som fikk meg til å tenke på de siste linjene i The great Gatsby: Handlingen oppsummeres i et avsnitt som beveger seg praktfullt fra det spesifikke til det generelle og tilbake igjen.
The big sleep foregår i ei uke i Los Angeles på 1930-tallet. Detektiv Marlowe blir hyra inn for å undersøke en utpressingssak, men saken eskalerer selvsagt raskt. På knapt 200 sider utvikler plottet seg til å omfatte forsvinninger, drap, gambling, sjalusi og mer.
Hvis du synes privatdetektiv Philip Marlowe er en klisjé, er det fordi det har kommet så mange etterfølgere som ligner grassat: Han har en sterk moralsk kjerne som kan være vanskelig å få øye på bak all whiskydrikkingen og den evige knatringen av treffende replikker.
Krim som kontrast til håp og solskinn
The big sleep er også et tidlig eksempel på en populær underkrimsjanger: Los Angeles-krim.
Los Angeles er stedet hvor alt er fasade, håp og lovnader, hvor mange drømmer stort, og nedturene, kriminaliteten og livsløgnene blir ekstra brutale mot den evigblåe himmelen. (Sindre Kartvedt skriver godt om dette i boka Vest for Eden, som du selvsagt kan låne på Sølvberget.)
The big sleep har selvfølgelig ikke tålt tidens tann når det gjelder kvinnesyn eller beskrivelse av ulike folkegrupper. Godtar du det, har du mye å glede deg til.
Les mer om boka:
