Fordypningsoppgave om krim
Krim er «underholdende, spenningsfylt litteratur om etterforskning og oppklaring av forbrytelser». Vi mennesker har tatt livet av hverandre siden tidenes morgen, og drap har vært en del av verdenslitteraturen fra begynnelsen. Likevel pleier vi å si at krim som skjønnlitterær sjanger oppstår på 1800-tallet. Hvorfor det?
I denne artikkelen får du svar på blant annet dette:
Hva er krim? Hvordan har krimsjangeren endret seg fra 1800-tallet til i dag? Hvilke forfattere er viktige innen krimsjangeren? Lesetips til krimbøker som egner seg til sjangerstudium. Hvilke spørsmål bør du svare på når du skriver fordypningsoppgave om krim?
NB: Vi får mange spørsmål fra elever som skal skrive fordypningsoppgave om krim. Spørsmålene og våre svar finner du nederst i denne artikkelen. Der finner du også andre nyttige lenker om fordypningsoppgaven.
Hva er krim?
Ordet “krim” er kort for kriminalitet, som betyr forbrytelser. Med andre ord handler alle krimbøker om en form for forbrytelse. Store norske leksikon (SNL) sier at krim er nettopp «underholdende, spenningsfylt litteratur om etterforskning og oppklaring av forbrytelser» (Skei, H.H. 23. juli 2019).
Selv om det finnes mange former for forbrytelser, og at en tilsynelatende hvilket som helst forbrytelse kan være senter for en kriminalbok per SNL's definisjon, er det sjelden slik. Regelen er at krimbøkene for voksne handler om én bestemt form for lovbrudd: mord! Noen blir drept, og noen må finne ut hvem som gjorde det. Nesten all krim som skrives er varianter av den oppskriften, og det skrives ufattelige mengder krimbøker hvert år, ikke minst i Skandinavia.
Hvorfor akkurat mord? Det hadde nok ikke vært like spennende å lese en krimbok om noen som hadde stjålet naboen sine blomster.
Vi mennesker har tatt livet av hverandre i tusenvis av år, så det er ikke så rart at det finnes veldig gamle tekster om drap, for eksempel i Bibelen. Og videre gjennom islendingesagaene på 1200-tallet og Shakespeares skuespill på 1500-tallet er temaet drap en gjenganger. Også i de klassiske greske dramastykkene er mordet et typisk motiv.
Metodene for mord, og ikke minst metodene for hvordan en oppklarer mord har forandret seg. Bare tenk på hvor avgjørende tilgangen til den mistenktes elektroniske enheter, eller opptak fra åstedets videoovervåkning kan være i dagens krimlitteratur. Likevel er motivene og følelsene rundt forbrytelsen ofte de samme. Motiv som sjalusi, kjærlighetssorg, makt og penger er gjengangere i krimlitteraturen både før og nå. Dessuten fører mordhandlingen med seg følelser som anger, stress og angst for å bli oppdaget. Alt dette er med på å gjøre krimbøkene spennende.
Historisk gjennomgang av sjangeren krim
På tross av drapets lange historie som motiv i litteraturen, er det vanlig å si at krim som sjanger oppstod på 1800-tallet. Internasjonalt er det dessuten gjengs mening at Edgar Allan Poe grunnla krimlitteratur gjennom romanen Mordene i Rue Morgue som kom ut i 1841. Men like før jul 1839 kom Maurits Hansens bok Maskinbygger Roolfsen. Den må også sies å være en krimroman! Norge er kjent for å ha god krimlitteratur. Kan det hende at vi til og med er ansvarlig for den første krimboka?
På 1800-tallet ble den store helten i krimlitteraturen introdusert: Detektiven. Detektiven skal oppklare mordsaken, han skal finne svaret på hvem som begikk mordet og hvorfor. Dette gjør han gjerne ved hjelp av små hint, spor han finner underveis.
Forfatteren tar ikke bare med disse sporene for å vise hvor genial detektiven er når han klarer å løse mysteriet, men for at leseren selv kan være med å løse mysteriet samtidig som, eller helst før, detektiven. Å introdusere detektiven var så genialt at en nesten skulle tro at den mest geniale detektiven av alle, selveste Sherlock Holmes, kom på det selv. Men det gjorde han ikke, og det gjorde heller ikke forfatteren Arthur Conan Doyle, som skrev om ham. Selv om Holmes ikke er den første privatdetektiven i krimlitteraturen, er han blant de mest kjente.
Imidlertid stoppet ikke krimmens utvikling med detektiven. På 1900-tallet fikk sjangeren en ny helt: politimannen. Han er gjerne litt ruskete, har ofte personlige problemer. Det er typisk at han drikker for mye alkohol, og har kaotiske familieforhold. Dessuten lever som regel denne politimannen i en gråsone, når det gjelder loven. Han er ikke redd for å bryte loven hvis det kan hjelpe til å oppklare mordsaken. Han trår over grenser andre politimenn holder seg langt unna.
I krimserier på Netflix vil du oppdage at en ny mysterieløsende karakter blir introdusert. Han er enda mer ustabil enn den ruskete politimannen. Han er rett og slett selv forbryter. For hvem kan vel være bedre til å løse mysterier enn den som har begått en lignende forbrytelse selv?
På 1900-tallet var det ikke bare politimannen som fikk en mer fremtredende plass i krimlitteraturen. Det gjorde også samfunnet. På 1900-tallet begynte krimbøkene å handle om mer enn bare oppklaring av et mord. Mordet ble ikke bare begått av én bestemt kriminell, det ble begått på grunn av forhold i samfunnet. Samfunnet kunne gjenspeiles i de kriminelle handlingene. Forbryterne, morderne, hadde nå motiv utenom makt og kjærlighet. Det kom krimbøker om miljøvern, stormaktspolitikk, likestilling og rettferdighet.
Så hvis du skal skrive fordypningsoppgave om en krimbok, særlig fra 1900-tallet eller senere, bør du spørre deg selv: Handler denne boka om noe mer enn å oppklare et mord? Prøver boka å si noe om samfunnet vårt i tillegg?
Viktige forfattere av krim
Det er umulig å gi en god oversikt over de viktigste krimforfatterne, for det er så mange av dem. Og alle som leser krim har sine favoritter! Mange forfattere som er mest kjent i andre sjangere, har også en krimbok eller to bak seg.
Selv om det er vanskelig å velge ut bare noe forfattere, har vi laget en liste med noen viktige navn:
Arthur Conan Doyle skrev sine bøker rundt år 1900. Bøkene hans om privatdetektiv Sherlock Holmes er klassikere som også har blitt film og tv-serier mange ganger.
Agatha Christie skrev også om privatdetektiver. Miss Marple og Hercule Poirot oppklarte pene og pyntelige drap i den engelske overklassen i en haug med bøker. Dette er bøker for deg som ikke liker blod og gørr, men elsker sudoku, puslespill, te og småkaker.
Raymond Chandlers privatdetektiv Philip Marlowe løser mysterier i et skittent og korrupt USA på 1940-talllet. Bøkene hans er også viktige for å forstå krimmens historie. De viser nemlig hvordan krimsjangeren etter hvert handlet mindre om selve mordmysteriene, og mer om samfunnet hvor kriminaliteten oppstod.
Hvis vi nærmer oss vår tid og vårt land, er det mange forfattere som kan nevnes. Skandinavia, inkludert Norge, er nemlig verdensberømt for nettopp krimlitteratur. Den skandinaviske krimlitteraturen omtales ofte internasjonalt som Nordic Noir, Scandinavian Noir, og kjennetegnes av at handlingen dreier seg om en politimann og har en mørk og dyster urban setting (Wikipedia/Oxford Dictionary). Videre preges den nordiske noiren ofte av en sterk sosialrealisme. Det vil si problemorientert litteratur som både skal være en objektiv og nøyaktig gjengivelse av virkeligheten, samtidig som samfunnets, de kollektive, problemer og saker er viktige tema. Dessuten står mellommenneskelige relasjoner sentralt i sosialrealismen. (Skei, 2019)
Med tanke på hvor stor krimlitteraturen er i Skandinavia, er det spesielt vanskelig å trekke frem bare noen få skandinaviske navn. Vi tar likevel med noen forfattere som vi mener er spesielt viktige:
Gunnar Staalesen står bak Norges mest kjente privatdetektiv, Varg Veum, som løser mysterier i Bergen, ofte med et hjerte for de svakeste i samfunnet. Sverige har en lang tradisjon for samfunnskritisk krim. Blant de mest kjente er Stieg Larssons bøker om Lisbeth Salander.
Norske Jo Nesbøs bøker om politimannen Harry Hole har solgt i millioner, det samme har Unni Lindells bøker om politimannen Cato Isaksen og ikke minst Jørn Lier Horsts bøker om William Wisting. Lier Horst er selv tidligere politimann, noe som gir bøkene hans en ekstra troverdighet, og kan være spesielt interessant for de kriminteresserte. Faktisk er det helt sikkert en spennende fordypningsoppgave gjemt der, hva skiller tidligere politimann Lier Horsts bøker fra tidligere musiker/fotballspiller Nesbø? Kan vi merke at den ene har hatt en fot innenfor justissektoren?
Typisk for både Nesbø, Horst og Lindell er ideen om den slitne politimannen. En mann som ikke bare må hanskes med grusomme forbrytelser i arbeidshverdagen, men som også må forholde seg til store problemer på hjemmebane. Rus, forholdsproblemer og en slags arbeidsnarkomani er typisk for disse politimennene.
Dessuten er de villig til å gå ganske langt for å fange den skyldige … kanskje til å med bryte loven? Med andre ord er bøkene typisk Nordic Noir. De markerer også et slags nytt fenomen i krimsjangerens historie; først var det forbrytelsen og detektivens genialitet som sto i sentrum (Holmes, Poirot, Marple), deretter ble samfunnsforholdene som skapte kriminaliteten sentral (Marlowe, Veum) og til slutt er det det personlige, påkjennelsen av alt detektivene ser og opplever som blir samlende for en lengre serie om samme politimann/detektiv (Hole, Isaksen, Wisting).
Når vi nå har skrevet om noen viktige krimforfattere har vi bare så vidt skrapet overflaten. Listen over dyktige krimforfattere er for lang for denne ene artikkelen!
Krim: Lesetips
Biblioteket ditt har garantert en stor krimavdeling. Da kan det noen gang være vanskelig å vite hvor du skal begynne! Derfor har vi samlet noen gode krimlesetips nedenfor:
Og dermed var det ingen av Agatha Christie
Dette er en av tidenes mestselgende krimbøker, og den bryter litt med sjangeren. Her er det ingen detektiv som kommer for å ordne opp, men som leser blir du sittende og klø deg i hodet underveis. Det handler om ti mennesker som blir invitert til en øy, og som blir drept én etter én. Skikkelig guffen fortsatt! Omtalene er utarbeidet av Åsmund Ådnøy. Utgitt i 1939. Omfang: 207 s.
Hunden frå Baskerville av Arthur Conan Doyle
Det kviler ei forbanning over slekta Baskerville. Ein kjempestor kolsvart hund har sidan den vonde Sir Hugos dagar heimsøkt familiens gods i Dartmoor, og no er Sir Charles Baskerville død under mystiske omstende. Sherlock Holmes blir tilkalla for å oppklare dei blodige og tragiske dødsfalla som truger med å utslette Baskervilleslekta, og på dei ville og tåkelagde heiene ved Devon får meisterdetektiven og den trufaste assistenten hans Watson verkeleg noko å bryne seg på. Kan dei hindre at den unge Sir Henry Baskerville blir hundens neste offer?
Hunden frå Baskerville er mange gonger blitt kåra til verdas beste kriminalhistorie, og er den mest kjende av alle historiene om Sherlock Holmes. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Opprinnelig utgitt i 1902. Omfang: 190 s.
Killerinstinkt av Thomas Enger
Etter at Even Tollefsens eks-kjæreste, Mari, blir funnet drept på Fredheim VGS dagen etter revypremieren, må Even prøve å finne ut hvor godt han egentlig kjenner menneskene rundt seg. En av Evens venner blir også funnet grovt mishandlet og drept, et helt annet sted på skolen, og Even blir raskt mistenkt. Omtalene er utarbeidet av Åsmund Ådnøy. Utgitt i 2017. Omfang: 255 s.
Størst av alt: et rettssalsdrama av Malin Persson Giolito
18 år gamle Maja stilles for retten. Hun er tiltalt for terrorangrep. Selv om hun innrømmer å ha drept bestevenninnen sin og kjæresten sin, anser hun seg ikke som skyldig. Det var kjæresten som angrep, hun mener å ha handlet i selvforsvar. Kun en av klassekameratene hennes overlevde. Hva har han å si om Majas uskyld? Størst av alt er en nervepirrende roman, som er litt utenfor krimmalen. Vi vet at Maja drepte venninnen og kjæresten. Spørsmålet blir derfor ikke om hun gjorde det, men hvorfor. Omtalen er utarbeidet av Sofie Birgitte Andersen. Utgitt i 2016. Omfang: 446 s.
Piken på toget av Paula Hawkins
Tre kvinner, tre menn, knyttet sammen gjennom ekteskap eller utroskap. Hver av dem kan klandres for noe. Men bare en av dem er en morder i denne psykologiske thrilleren om sårbarhet og besettelse. Piken på toget er en illevarslende og sammenfiltret historie om jakten etter sannheten. Omtalen er et utdrag fra forlagets omtale. Omfang: 331 s. Utgitt i 2015.
Vindbaroner er en herlig leseopplevelse. Boka tar oss inn i en fiktiv, men veldig realistisk sak der det lokale vindkraftfirmaet møter motstand hos lokale grunneiere og naturvernere. Det er store penger i spill, utenlandske investorer er med og dette skaper store konflikter i lokalsamfunnet. Denne kombinasjonen av krimbok og en klar politisk roman med så aktuell problemstilling fungerer veldig bra. Vil tro forfatteren treffer flere lesere her enn om det skulle vært sakprosa. Han har også med etterord i boken som tydelig viser hvor forfatterens ståsted er i denne saken. Omtalen er utarbeidet av Tone Larssen Rogne. Omfang: 415 s. Utgitt i 2019.
Nøkkelvitnet av Jørn Lier Horst
Preben Pramm har ligget død en uke. Han er naken, bundet og har vært utsatt for rystende tortur. Huset er endevendt, men det ser ikke ut til at drapsmennene har funnet det de lette etter.
Pramm hadde ingen slektninger eller venner, og tilsynelatende ingen kontakt med mennesker rundt seg. Hva var Pramms hemmelighet? Hvorfor måtte han dø så brutalt? Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 241 s. Utgitt i 2015.
Bergenstoget plyndret i natt av Jonathan Jerv
En spennende røverroman og et lite sosialpsykologisk tidsbilde. Den forteller om noen studiekamerater i desperat pengemangel, med trang til å leve farlig. De bestemmer seg for å plyndre Bergenstoget. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 101 s. Opprinnelig utgitt i 1923. Jonathan Jerv er pseudonym for Nils Lie og Nordahl Grieg.
En av oss lyver av Karen M. McManus
Simon dør under gjensitting, og politiet mistenker at det ikke var en ulykke. Fem elever kom inn på gjensittingsrommet, men bare fire kom ut igjen. Alle de fire overlevende har en hemmelighet, og Simon er skolens sladderblogger. Men det er langt flere enn disse fem som har noe uoppgjort med sladrebloggeren. Hvem er morderen? En spennende krimroman for ungdom, der også ungdomstida, kjærlighet, vennskap og å finne seg selv er sentrale temaer. Omtalen er utarbeidet av Sofie Birgitte Andersen. Omfang: 379 s. Utgitt i 2017.
Narkomane Sonny Lofthus har sittet i fengsel siden han var 18 og finansierer forbruket ved å sone for andres forbrytelser. Sonny har magiske hender og får medfanger til å bekjenne sine synder – han har særstatus blant de innsatte. Sonnys avdøde far, Ab Lofthus, var politimann. Når Simon Kefas, en nær venn og tidligere kollega av Ab, dukker opp, er det for å etterforske et drap som knyttes til Sonny. Men Sonny rømmer, og han har mye å hevne. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 510 s. Utgitt i 2014.
Usynlig og spøkelseaktig ruller jernvognen over veiene på sommerøya og varsler brå død. En mann blir myrdet, og Kristiania-detektiven Asbjøn Krag står overfor en av sine vanskeligste oppgaver. Det finnes ikke spor etter morderen, men så høres jernvogna igjen. Neste dag blir liket av en mann funnet i den stekende solen, med hodet knust. Med denne boken fikk Stein Riverton (Sven Elvestad) sitt internasjonale gjennombrudd med sine beretninger om detektivene Krag og Knut Gribb. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 171 s. Opprinnelig utgitt i 1909.
1900: morgenrød av Gunnar Staalesen
Gunnar Staalesen har skrevet tre bøker som henger sammen. Det begynner med et mord som blir begått nyttårsaften 1899. Bøkene forteller historien om de neste hundre årene i Bergen. Mordmysteriet blir ikke oppklart før i slutten av den tredje boka, på nyttårsaften 1999. Dette er en leseropplevelse du ikke glemmer! I linken ovenfor finner du første boka. Bok nummer 2 heter 1950: high Noon og bok 3 heter 1999: aftensang. Omtalen er utarbeidet av Åsmund Ådnøy. Omfang (første bok): 531 s. Utgitt i 1997.
Sadie er utrolig glad i lillesøsteren sin. Moren deres har aldri vært ordentlig til stede, og derfor har Sadie tatt vare på søsteren sin. Når Maddie blir drept, legger Sadie ut på en reise for å finne svar. Dette er både en fysisk reise og en reise i den vanskelige barndommen til jentene. Samtidig blir Sadie borte for resten av verden, og en radiojournalist begynner å lete etter jentene. En ungdomsroman som grenser mot krimsjangeren, men på ingen måter er klassisk krim. Her kan det være en god ide å lete etter krimaktige kjennetegn ved Sadie. Hva gjør den til krim? Eventuelt, hva gjør at den ikke er det? Omtalen er utarbeidet av Sofie B. Andersen. Omfang: 343 s. Utgitt på norsk i 2019.
Marerittet ingen forelder kan utholde. Saken ingen etterforsker kan løse. Tvisten ingen leser kan forutse. I fem lange januardager i 1989 satt foreldrene til en syv år gammel skolejente i Tokyo og lyttet til kravene fra datterens kidnapper. De skulle aldri igjen se datteren I live. I de fjorten årene som fulgte har det japanske folk lyttet til politiets unnskyldninger. Folket skulle aldri glemme den slurvete etterforskningen som ble kjent som «seks fire». De skulle aldri tilgi myndighetene deres fiasko. I en uke mot slutten av 2002 oppdager politiets pressetalsmann et misforhold i den snart foreldede saken. Han kunne aldri ha forestilt seg det han snart skal avdekke. Han ville aldri ha undersøkt hvis han visste hva han skulle finne. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 717 s. Utgitt i 2019.
Lesetipsene består av både nye bøker og klassikere. Noen av bøkene er litt lettere å lese/forstå enn andre.
Spørsmål du bør stille deg hvis du skal skrive oppgave om krim
Hvem er hovedpersonen i boka? På hvilken måte er han/hun typisk for sjangeren? (Hvis det ikke er en klar hovedperson i boka, hva er grunnen til det?) Hva er temaet i boka? Dreier det seg om mer enn å oppklare en drapssak? Hvordan er historien bygd opp? Kommer drapet først og løsningen til slutt, eller er det gjort på en annen måte - i så fall hvorfor?
Kilder:
Johnsen, Ø. G. (2017, 25. mai). Trenger vi samfunnskritisk krim? Adresseavisen. Hentet fra: https://www.midtnorskdebatt.no/meninger/2017/05/25/Trenger-vi-samfunnskritisk-krim-14772919.ece Odintz, M. (2018, 1. mai). CrimeReads, Radical Noir: 26 activist crime novels. Crime Reads. Hentet fra: https://crimereads.com/activist-noir-26-radical-crime-novels/ Skei, H. H. (2019). Kriminalitteratur. Store norske leksikon Hentet fra: https://snl.no/kriminallitteratur Skei, H.H. (2019). Sosialrealisme. Store norske leksikon. Hentet fra: https://snl.no/sosialrealisme Wikipedia. (2020, 1. september). Mordet på maskinbygger Roolfsen. Hentet fra: Mordet på maskinbygger Roolfsen – Wikipedia Wikipedia (2020, 11. mars). Mordene i Rue Morgue. Hentet fra: Mordene i Rue Morgue – Wikipedia