Yacht rock og Vanilje funk

Det syntes jeg selvfølgelig som 15 åring da glamrock og punk var det som gjaldt.

Nå har det gått ca. 40 år og det mulig å lytte til ting på en annen måte. Det begynte med at jeg tidligere i år oppdaget Ned Doheny sine plater fra 70 tallet, en CD serie som het Too Slow To Disco, hmm, her var det jo veldig mye bra musikk selv om mye var både velprodusert og ganske så glatt. Noe av det beste var en form for singer/songwriter-Funk og Blue Eyed Soul med innslag av disco.

"Yacht rock relates to the stereotype of the yuppie yacht owner, enjoying smooth music while out for a sail."

Steely Dan er et av få «flinkis» band jeg alltid har likt og som fikk være med når jeg skulle flytte ut av foreldrehjemmet. Steely Dan spilte etter min mening i en helt annen liga og da var det helt greit at min Hi-Fi interesserte bror stakk av med Gino Vanelli, Lee Ritenour, Rupert Holmes og Hall & Oates platene. Jazz rock, fusion og AOR var absolutt ikke min greie. HiFi nerden er han til venstre i bildet.

Jeg begynte å nøste litt i dette som mange kaller for Yacht rock og AOR (Adult/Album-oriented rock)

En fordomsfri fransk venn tipset meg videre til platene med: Batteaux, Rhead Brothers, Iguana, Bill LaBounty og Lamont Dozier. Oui, ce fut une bonne chose, slettes ikke verst.

Det er lett å føle seg hensatt til en seilbåt utenfor Californias solfylte kyst med en paraplydrink i hånden når du hører på Batteaux plate fra 1973 der coveret viser nakne mennesker som dykker med delfiner.

Leter du etter disse platene, se etter Miami Vice/Hawaii skjorte look og generelt tacky cover, da er du på rett spor. Selv om jeg synes mye av dette er ganske så harry, så er det ingen tvil om at kun det beste var godt nok når det kom til lyd og musikalske ferdigheter.

Mange av disse platene ble laget da studio tid og plateselskapenes representasjonskontoer virket utømmelige.

“The money was flying,” says Franne (formerly Frannie) Golde, one of the stars of the new compilation The Ladies of Too Slow to Disco. “Limousines from the airport – not just for the artist but for the songwriters, for anyone that you might want in the studio with you to feel relaxed and comfortable – beautiful hotel rooms for everyone, lots of time to do your thing in the studio. It was a great time.”

Disse platene er ofte velproduserte, kun de beste studiomusikerene ble brukt, og slutten av 70 tallet var den analoge innspillingenes gullalder. Ikke noe å si på håndtverket, det låter veldig bra (men glatt)

Synes egentlig at flere burde utsette seg for litt yacht rock eller vanilje funk innimellom. Dette er nok ingen genre som kommer til å spille en stor rolle i mitt musikk-univers, men det finnes helt klart godbiter nok til at du bør kunne bruke litt tid på dette en kveld når du allikevel sitter hjemme og nipper til din Tequila Sunrise eller Pina Colada.

Den ultimate spillelisten med Yacht rock, Vanilje funk eller AOR om du vil. Finn dine favoritter.

Låtene du ikke finner på Spotify. Her kan du høre Batteaux, før du går på Discogs eller E-bay og drar kortet

The key defining rules of the game seem to be: keep it smooth, even when it grooves, with more emphasis on the melody than on the beat; keep the emotions light, even when the sentiment turns sad (as is so often the case in the world of the sensitive yacht-rocksman); and always keep it catchy, no matter how modest or deeply buried in the tracklist the tune happens to be. — Matt Colier, AllMusic

I Norge hadde vi Lava og Jon Eberson Group som vårt svar på den amerikanske jazz og voksenrocken.

• Lava har med seg den legendariske gitaristen Marius Müller og Sidsel Endresen på sangen Give It Up.

• Sidsel Endresen og Jon Eberson vant Spellemannprisen 1981 i klassen Jazz-Rock for dette albumet.

Finn Dag Steiro og Egil Bjørnholdt stod bak det norske soft rock mestervereket Lion and the Lamb fra 1978. De brukte kremen av norske studiomusikere for å skape lyden av California. Denne platen er et must!

Felix Cavaliere - Only a Lonely Heart finner du ikke på Spotify: