Konflikter i Rwanda og Burundi

Hutuer og Tutsier

Rwanda og Burundi har i stor grad blitt preget av en konfliktlinje mellom to etniske grupper, Hutuer og Tutsier. Konflikten har i perioder ført til brutale voldshandlinger og massakrer. Folkemordet i Rwanda i 1994 med nærmere en million drepte i løpet av noen måneder var det mest ekstrem, i Burundi ble en borgerkrig med over 300 000 drepte avsluttet i 2005.

I Rwanda er det nå relativt fredelig, men i Burundi er det nå kritisk på grunn av konflikt rundt presidentembetet. Situasjonen i Burundi har ikke utviklet seg til en etnisk konflikt, men forholdet mellom Hutuer og Tutsier utgjør en stor sikkerhetsrisiko. I en konfliktsituasjon om makt kan situasjonen fort utvikle seg til nye massakrer om ledere prøver å mobilisere langs etniske konfliktlinjer. I begge land er Hutuene i flertall mens Tutsiene tradisjonelt har utgjort en maktelite.

En av årsakene til det konfliktfylte forholdet er at Tutsier ble favorisert av Belgierne under kolonitiden. Belgierne plasserte Tutsier i byråkratiet i sin koloniadministrasjon. Noe som førte til en forsterkning og sammenfall av skillelinjer mellom de to etniske gruppene. Det etniske skillet ble formalisert ved at kolonimakten utstyrte alle med identitetskort, hvor det stod hvilken etniskgruppe en tilhørte.

Tutsiene ble i enda større grad en overklasse med makt. De fikk tilgang til utdannelse og bedre økonomiske ressurser enn Hutuene. I de tidligere koloniene har det ofte vist seg som en svært dårlig kombinasjon for fred og stabilitet når en minoritetsgruppe er blitt favorisert og utgjør en elite når flertallet ønsker å overta makten etter frigjøringen.

Konflikten i Burundi

Dagens konflikt og uroligheter i Burundi er først og fremst knyttet til President Pierre Nkurinziza sin stilling og menneskerettighetene i landet. Nkurinziza ble valgt til president for sin tredje periode i 2015. Grunnloven i Burundi tilsier at en president kun kan sitte i 2 perioder. At presidenten stilte til valg ble likevel godkjent av en høyesterett, som ikke var fulltallig, i Burundi. Begrunnelsen var at Nkurinziza ikke ble valgt til sin første periode som president. Det har ført til kuppforsøk og en voldelig konfrontasjon med flere hundre drept og drap på opposisjonelle og menneskerettighetsaktivister. Opposisjonen har lenge følt seg undertrykket og fremmedgjort fra det politiske systemet. Mange er redde for at det kan føre til en etnisk konflikt som har preget Burundi sin historie. I 2016 har volden fortsatt, og regjeringen er i enda større grad preget av hauker som spiller på etnisitet etter valget i 2015. I 2018 ble det avholdt en folkeavstemning som endret grunnloven. Endringene har gjort det mulig for presidenten å sitte til 2034. Nkurinziza sier at han ikke vil benytte denne muligheten, og gå av i 2020. Opposisjonen har liten tro på dette. Det oppstod igjen voldsepisoder i forbindelese med valget. Menneskerettighetsituasjonen rapporteres som svært dårlig og over 300 000 mennesker har flyktet fra landet. Mange frykter at konflikten skal bli enda mer voldelig, og ,særlig opposisjonen, er redd for borgerkrig og et folkemord.

Situasjonen i Rwanda

Det er nå relativt rolig i Rwanda, men de etniske motsetningene og sårene fra folkemordet i 1994 ligger like under overflaten. Samtidig er situasjonen i grenseområdet med Kongo ustabilt. Det er flere væpnede grupper i Kongo som har sitt utspring fra Rwanda, og konflikten der kan fort ”renne over” grensen og tilbake til Rwanda, slik det ofte gjør i Afrika. Rwanda beskyldes også for å støtte militsgrupper i Kongo. Se svar på spørsmål om krigen i Kongo her.

Forsoning, nasjonsbygging og utvikling er sentralt for politikken i Rwanda nå. President Kagame legger vekt på at Rwanda er en nasjon og et folk, men samtidig er folkemordet en tung arv. Det oppstår mange konflikter rundt rettsoppgjørene etter massedrapene. Og myndighetene bruker frykten for en etnisk konflikt til å slå hardt ned på opposisjonen, hvis de antyder at de ønsker å spille det etniske kortet for å få støtte fra Hutuene(flertallet). Folkemordet i 1994 var resultatet av at en gruppe Hutuer med politiske og økonomiske ambisjoner trykte på alle knapper de kunne for å fremme hat og mobilisere Hutuer til de forferdelige handlingene mot Tutsier og mer moderate Hutuer. Landet forbereder seg nå på parlamentsvalg i september 2018.Det meste tyder på at valget skal foregå under relativt fredelige omstendigheter, i motsetning til i nabolandet Burundi.