Fordypningsoppgave om fantasy
Sofie B. Andersen
29.01.2021
Selv om jeg leser ganske mange bøker i løpet av et år, er Harry Potter-bøkene fortsatt favorittbøkene mine. I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i Harry Potter for å forklare fantasy-sjangeren. Vi bruker først og fremst den første boka, Harry Potter og de vises sten. Fordi sjangeren er stor og bøkene ikke representerer alle retningene innenfor sjangeren, bruker vi også Ringenes Herre. Med andre ord; vi spoiler Harry Potter, Ringenes Herre og litt fra Game of Thrones. Du er advart.
NB: Vi får mange spørsmål fra elever som skal skrive fordypningsoppgavene. Spørsmål og svar om fordypningsoppgaver om fantasy finner du nederst på denne siden. Der finner du også mye annte nyttig stoff om det å skrive fordypningsoppgave.
Harry Potter-bøkene går inn i en lang tradisjon av såkalte kostskolebøker. I England er det, og har det vært, vanligere enn i Norge at barn går på kostskole. Disse skolene er internater, altså bor barna der, heller enn sammen med foreldrene sine. Akkurat som at Harry og resten av elevene bor på Galtvort hele året, og bare reiser hjem i ferier. Harry Potter-bøkene er imidlertid noe mer enn klassiske kostskolebøker. Galtvort er jo ikke bare en vanlig kostskole, men en trollmannsskole.
Det fantastiske, utrolige og umulige
Ifølge Store norske leksikon er fantasylitteratur (Guanio-Uluru, 2019) "en type skjønnlitteratur som ber leseren godta det fantastiske, utrolige og umulige." Et eksempel på noe fantastisk, utrolig og umulig? Trollmannskolen Galtvort.
Videre skriver Store Norske Leksikon: "Leseren vet at den fantastiske fortellingen ikke er sann, fordi den bryter med virkeligheten." (Guanio-Uluru, 2019) Brudd med virkeligheten er også et kjennetegn for science fiction sjangeren. I videoen og artikkelen om science fiction snakker vi mer om dette, vi ser også på hva som skiller science fiction og fantasy.
Hva er det som gjør Harry Potter til en fantasybok? Det kan oppsummeres i et sitat fra selveste Gygrid: "Harry - du er en trollmann." (Rowling, 1999 s. 52). Her ber forfatter J.K. Rowling oss akseptere noe fantastisk og umulig. Harry Potter er mye mer enn en vanlig skolegutt.
Allerede den første setningen av Harry Potter og de vises stein gir oss et lite hint om at dette er en fantastisk fortelling: "Herr og fru Dumling i Hekkveien 4 var heldigvis fullstendig normale, takk. De var de siste en skulle vente seg innblandet i noe som helst merkelig eller mystisk. Den slags vrøvl holdt de seg for gode til." (Rowling, 1999 s. 9). Hvorfor forteller forfatteren dette? Jo, fordi de snart skal blandes inn i noe merkelig og mystisk. Hvis de ikke skulle blitt innblandet i noe unormalt ville denne setningen om Dumlingenes absolutte normalitet være overfladisk. Selv om historien er fortalt i tredje person, og det ikke er Dumlingene selv som forteller dette, forstår vi ganske snart at dette er hvordan de ser seg selv. For til og med hvis vi ser bort i fra den magiske søsteren til Fru Dumling, hvor normal er egentlig en familie bestående av en mor som spionerer på naboen, en sønn som får alt han peker på og en far som er livredd for alt som potensielt kan være merkelig eller mystisk? Dessuten; hvor vanlig er det at en onkel og tante behandler den foreldreløse nevøen de har oppdrageransvar slik Harry blir behandlet?
I første kapittel møter vi også en katt som kan bli til en kvinne, en flyvende motorsykkel, og noen ganske mystiske karakterer. Det er altså ingen tvil om at vi har begynt på en fantasybok. Encyclopaedia Britannica definerer fantasy som litteratur med en underlig setting, og med underlige karakterer. Vi har allerede møtt noen underlige karakterer; en katt som kan bli til en kvinne (og motsatt), den gigantiske Gygrid og hovedkarakteren Harry, en trollmann.
Imidlertid befinner vi oss fortsatt i gompeverden, den "vanlige" verden. Det som skjer i begynnelsen av Harry Potter, hender i det vanlige England. Her er det altså ikke snakk om noe underlig setting. Men så tar Gygrid med seg Harry til en annen side av London. De går gjennom en slags portal, og plutselig befinner de seg i en helt ny setting.
Underlighet i tid og portalfantasy
Når karakterene i en fantasybok finner veien ifra vår verden gjennom en portal og inn i en helt annen verden kaller vi det for portalfantasy (Guanio-Uluru, 2019).
Harry Potter kan på denne måten minne om portalfantasy, men samtidig er ikke det magiske universet avgrenset til den magiske verdenen Harry kommer inn i. De magiske vesenene befinner seg ofte i gompeverdenen, men ikke bare det; problemene i trolldomsverdenen blir også problemer i gompeveden.
For eksempel får Voldemorts skrekkvelde fryktelige konsekvenser i gompeverden både før Harry Potter er født, og når Harry er tenåring. Dessuten er Sirius Svart ikke bare en fryktet trollmann i trollmannsverdenen i Harry Potter og fangen fra Azkaban, han blir også presentert som en farlig kriminell på vanlig gompe-tv. Vi får dessuten i Harry Potter og halvblodsprinsen (bok nummer 6) vite at den britiske statsministeren får vite om trolldomsverdenen så snart han tiltrer.
Mer typisk for portalfantasien er at den magiske verdenen ikke påvirker den vanlige på denne måten. Dette ser vi i klassikerene Alice i eventyrland (med unntak av en mystisk kanin som Alice følger etter) og Narnia-serien. I Narnia er det til og med forskjell på tiden så går, slik at barna kan være i Narnia i flere timer, uten at det er gått mer enn noen sekunder i den virkelige verden.
Underlighet i tid og episk fantasy
I Harry Potter foregår handlingen i et skjult London, som bare de som vet om det kan finne. Men det skjulte London er ikke bare et underlig sted, det befinner seg i et annet århundre!
Underlighet i setting handler nemlig ikke bare om et underlig sted, men like gjerne en underlig tid. Teknologien på Galtwort er fra 1800-tallet. Elevene bruker ugler for å kommunisere med hverandre, selv om den første boka er fra 1997, og det ville være å forvente at i alle fall de eldste Galtvort-elevene eide en mobiltelefon. Men Galtvort er fri for nyere teknologi. Når Harry, Hermine og Ronny sniker seg rundt på skolen om kveldene bruker de ikke en lommelykt, men gammeldagse lykter.
Samtidig er det først og fremst teknologien som stammer fra dette århundret. Selv om noen trollmenn og hekser går i litt merkelige klær, ville klesstilen neppe bli kalt for 1800-talls. Elevene går dessuten som regel i moderne klær bortsett fra når de har på seg skoleuniformen. Språket er også moderne. Vi kan dessuten si at kulturen er moderne.
At tids-settingen kan minne om 1800-tallet, er ikke uvanlig i fantasy-sjangeren. Likevel er det ikke det aller mest typiske. Mest typisk for fantasy er det nemlig å bruke en verden som minner om middelalderen. Da er vanligvis både teknologi, språk og kultur er inspirert av denne tidsalderen.
Dette kjenner vi i fra en annen verdenskjent fantasy-roman, nemlig Ringenes Herre. Ringenes Herre foregår i Midgard, en verden tydelig preget av middelalder. Tolkiens verk har inspirert en rekke fantasy-romaner, og middelaldersettingen har derfor blitt et typisk for sjangeren.
Som du forstår: Det er mange undersjangere i fantasy. Ringenes Herre er en annen type fantasy enn Harry Potter.
Hva annet skiller Ringenes Herre fra Harry Potter, når vi snakker om sjangerkjennetegn? I Ringenes Herre er ikke bare tids-settingen annerledes: Her er vi i en helt annen verden. Vi vet ikke en gang hvor den er i forhold til vår egen. Her møter vi ganske små vesener med hårete føtter, som liker å drikke te og vil helst spise minst to frokoster.
Vi får møte trollmenn, alver og dverger. Vi får til og med høre om at hobbiten Bilbo og trollmannen Gandalf har vært innblandet i en hendelse med en drage. Men ingen i Ringenes herre blir overrasket over at disse vesenene eksisterer.
Når Harry Potter får vite at han er trollmann, tror han først ikke på det. For trollmenn finnes vel ikke? I Ringenes herre, derimot, er fantasien en akseptert del av verdenen.
I Ringenes herre står "den store kampen" sentralt. Vi får vite om en skjebnesvanger krig som skjedde for lenge siden, men også om den kampen som pågår nå, og som vil skape varig fred. I fantasysjanger "epic fantasy" er nettopp dette med store kamper et avgjørende kjennetegn. Men det er ikke nok med en stor kamp; denne kampen må på et eller annet vis være avgjørende for samfunnet. Epic fantasy handler om kamper som grunnlegger samfunnet eller skaper varig fred. (Clute og Grant, 1997, s. 319). Ringenes herre hører altså til i denne sjangeren, epic fantasy.
Ringenes herre kan, imidlertid også kalles "high fantasy". Det er fantasy satt i en verden hvor kamper står sentralt. Kampen handler gjerne om skjebnen til en hel nasjon, akkurat som i Ringenes Herre. Hvis den gode siden i Ringenes Herre hadde tapt kampen ville Saurons korrupte og ondskapsfulle styre tatt over hele verden. (Clute og Grant, 1997, s. 464). Det er jo snakk om mer enn en nasjon i Ringenes Herre, det handler om en hel verden.
Øvrige undersjangre av fantasy
Det finnes en rekke andre undersjangere utover de jeg nå har nevnt. Hvis du vil ha en ordentlig grundig oversikt over fantasy kan du ta en titt på denne boka.
Likevel kan vi ta med en til sjanger. En sjanger som var skikkelig populær da jeg var tenåring, spesielt på grunn av serien The Twilight Saga. Nå er det jo nettopp kommet en femte bok i denne serien. Denne serien er et eksempel på paranormal romanse. I den paranormale romansen står romansen i sentrum for fortellingen, men samtidig spiller også det overnaturlige en viktig rolle.
Fantasysjangerens historie
Det er vanskelig å si nøyaktig når fantasy oppsto som sjanger. Det vi likevel kan si sikkert, er at tekster med fantastiske elementer er veldig gamle.
Forfatteren Øyvind Myhre mener til og med at de er eldre enn skriftspråket. Han tenker nok da på det muntlige. Litteraturen oppsto i den muntlige fortellertradisjonen, og fantasyen er intet unntak. Allerede da fantes det fantastiske elementer i det som ble fortalt (Myhre, 1979, s.13).
Men Øyvind Myhre går lenger enn det. Han sier at fantasyens historie er identisk med litteraturens historie og at det som i dag går under betegnelsen "vanlig litteratur" egentlig er en ganske ny oppfinnelse. "En liten sidegrein på sagnets og eventyrets elddgamle tre." (Myhre, 1979, s. 16).
Historisk sett har det vært vanlig at litteraturen inneholder fantastiske elementer, men vår forståelse av disse elementene har forandret seg mye, og dermed endret forståelsen av den fantastiske litteraturen. Siden fantasyens historie har røtter blir ikke dette en uttømmende oversikt over sjangerens historie, men heller de historiske linjene.
Fantasy kan spores tilbake til de gamle eposene. Det første vi kjenner til er Gilgamesh, som kommer fra området som før ble kalt Sumer. Dette området omfatter blant annet midtøsten og Egypt (Myhre, 1979, s. 13-14). Gamle greske epos som Odysseen og Iliaden har også fantastiske elementer. Disse eposene inneholder som regel mytologisk materiale.
Mytologisk materiale er ikke bare viktig for fantasyens historie, men for fantasyen i dag. Vi finner dette i litteraturen fra middelalderen, og spesielt ifra den norrøne middelalderen. Norrøn mytologi har vært til stor hjelp for fantasy-forfatterne.
For eksempel bruker norske fantasyforfattere som Siri Pettersen og Kristine Tofte norrøn mytologi i sine romaner. Til og med J. R. R. Tolkien hentet inspirasjon fra norrøn mytologi da han skrev Ringenes herre. Selv om middelalderen er viktig for fantasy-historien, kan vi ikke snakke om motsetning mellom fantastisk og realistisk litteratur på denne tiden. I middelalderen trodde menneskene at de kunne påvirke virkeligheten ved hjelp av magi. Når det fantastiske er en del av virkelighetsforståelsen, når menneskene tror at det er ekte, gir det ikke mening å snakke om fantastiske elementer som noe grunnleggende annet enn realistiske elementer.
Fantasy som vi forstår det i dag, henger derfor sammen med et nytt verdensbilde. Vi oppfatter ikke lenger hekser og spøkelser som en del av virkeligheten. Vitenskapen og det rasjonelle har tatt over.
Denne virkelighetsforståelsen kan spores tilbake til opplysningstiden (Guanio-Uluru, 2019) på 1700-tallet. Det er først da vi kan si at de fantastiske elementene i litteraturen har samme funksjon som i dag. I opplysningstiden trodde menneskene at de kunne kontrollere samfunnet rundt seg, ved hjelp av vitenskap og teknologi, men ikke ved hjelp av magi.
Litteraturen ble en motvekt til disse tendensene. På denne tiden kom den gotiske litteraturen, der mennesket ble styrt av følelsene sine. I den gotiske litteraturen kunne ikke menneskene kontrollere verden rundt seg. I stedet ble de kontrollert av følelsene. Dessuten var det fantastiske elementer i denne typen litteratur, ofte var det skrekklitteratur. (Guanio-Uluru, 2019) Du kan lese mer om dette i artikkelen vår om skrekk.
Romantikken og nasjonalromantikken ble også motsatser til det rasjonelle verdensbildet. Da kom folkediktningen inn som en viktig del av litteraturhistorien. Asbjørnsen og Moe og brødrene Grimm samlet inn eventyr som hadde blitt fortalt i mange generasjoner før de ble samlet inn. (Myhre, 1979, s. 44-45). Disse eventyrene inspirerte dessuten til nye verk. Blant dem som ble inspirert, var H. C. Andersen fra Danmark. I motsetning til Asbjørnsen og Moe, diktet H.C. Andersen egne eventyr. Det kalles for kunsteventyr når det er en navngitt forfatter som har diktet dem, og de ikke har gått på folkemunne i generasjoner.
Eventyrene var også en inspirasjon for Henrik Ibsens dramatiske dikt Peer Gynt, som er sterkt inspirert av norsk folkediktning (Myhre, 1979, s.47). Eventyrene inspirerte ikke bare til fantastiske elementer i sin samtid, men fortsette å inspirere til fantasylitteratur i vår tid. Det er kommet mange fantasybøker som omskriver eventyrene, eller forteller dem på en ny måte. For eksempel i Månekrøniken-serien. Dessuten ser vi det samme på, bare tenk på Disneys moderne eventyr eller på TV-serien Once upon a time, der eventyrfigurer får sin historie totalt forvridd.
Viktige forfattere av fantasy
J.R.R. Tolkien og C.S.Lewis
Da vi gikk gjennom sjangerens kjennetegn, kom vi inn på to viktige forfattere: J.R.R. Tolkien og C. S. Lewis. I tillegg til å være grunnleggere av fantasylitteraturen, men var også kolleger. De både jobbet sammen og diskuterte hverandres litteratur. Begge var kristne, og kristne elementer finnes i både Tolkiens og Lewis sine bøker. Tolkien kritiserte Lewis for å være for tydelig i sine hentydninger til kristendom i bøkene.
Hvis jeg skulle dratt tilbake til en tid i litteraturhistorien, ville jeg kanskje dratt til Oxford da både Lewis og Tolkien jobbet der. Av de to har nok Tolkien hatt mest påvirkning på litteraturen, spesielt innen fantasy for voksne. Nesten alt som blir skrevet av episk fantasy og high fantasy etter Ringenes herre, forholder seg i en eller annen grad til det verket.
Tolkien har også skrevet andre verk fra Midgard, deriblant Hobbiten og Silmarillion. Han har også skrevet boka Rundtomrask, om en hund som reiser rundt i universet, som ikke tar plass i Midgard. C. S. Lewis er mest kjent for bøkene om Narnia, men har også skrevet andre bøker, deriblant science fiction. Begge har også gitt ut en del akademiske verk, de var jo professorer.
Det finnes selvsagt mange viktige forfattere som er kommet etter Tolkien og Lewis, og jeg har ikke mulighet til å skrive om alle her.
J.K. Rowling
Hvis jeg virkelig skulle reist tilbake til ett tidspunkt i litteraturhistorien, ville det kanskje ikke vært Oxford med Tolkien og Lewis, likevel. Kanskje jeg ville reist tilbake til toget som J. K. Rowling satt på da hun fikk ideen til Harry Potter-bøkene. På det tidspunktet var hun alenemor med ganske dårlig råd. I dag er hun en av de største litterære suksessene gjennom tidene. I tillegg til serien som gjorde henne berømt har hun også skrevet krimromaner under navnet Robert Galbraith. Rowling har skrevet samtidsromanen The Casual Vacancy og nylig kom The Ickabog, en ny fantasyfortelling fra Rowling (BBC).
George R.R. Martin
"Alle" hørte om George R.R. Martin da HBO sendte Game of Thrones-serien, men bøkene ble skrevet for en stund siden. Første bok i serien kom allerede i 1996. Martin har også skrevet for science fiction-serier som The Twilight Zone, og han har skrevet science fiction-romaner.
Robert Jordan og Brandon Sanderson
Robert Jordan har skrevet det klassiske verket The Wheel of Time (Tidshjulet på norsk), men døde før han fikk fullført serien. Serien ble fullført av Brandon Sanderson. Sanderson har selv skrevet en rekke romaner i tillegg til å fullføre The Wheel of Time, for eksempel Elantris og Mistborn, og den svære serien han holder på med nå: The Way of Kings.
Norske forfattere av fantasy
Nå har jeg skrevet om mange internasjonale navn, men det finnes gode norske fantasyforfattere også. Jeg skulle gjerne tatt med alle, men det blir bare et lite utvalg.
Tor Åge Bringsværd
Vi snakker om Tor Åge Bringsværd i artikkelen om science fiction, men han er verd å nevne her også. Han har vært viktig for fantasy i Norge.
Siri Pettersen
Siri Pettersen gjorde stor suksess med serien Ravneringene. Det er en bokserie inspirert av norrøn mytologi. Den er kjempespennende! Den ble originalt utgitt for ungdom, men kan fint leses av voksne også. Boka er solgt til 11 land. Pettersen har også skrevet ungdomsboka Bobla, og kom nylig ut med første bok i en ny serie, Jernulven.
Kristine Tofte
Kristine Tofte gjorde det umulige: fikk gitt ut en norsk fantasybok for voksne. Det er ikke mange slike. Selv om mange av dem som gis ut for ungdom, også leses av voksne. Toftes fantasyserie for voksne heter Song for Eirabu. Hun har også gitt ut ungdomsboka Udyr.
Tone Almhjell
En annen som gjorde det nesten umulige er Tone Almhjell. Hun skrev en fantasybok for barn, men ikke på norsk. Hun ga den ut i USA på et amerikansk forlag, og gjorde stor suksess der. Senere ble den utgitt på norsk. Boka er en serie på to, den første heter Vindeltorn.
Boktips: Fantasy
Hirka har ikke hale, det har alle andre der hun kommer fra. Men hun er vel haleløs fordi hun ble angrepet av en ulveflokk som barn? Eller? Nå nærmer det seg tiden for ritet. Alle 15-åringer skal vise fram evnene sine. Hirka gruer seg. Kan hun egentlig bestå testen? Odinsbarn er en kjempespennende fantasybok! Den er inspirert av norrøn mytologi, og satt i en fantasyverden som du blir skikkelig betatt av.
Song for Eirabu av Kristine Tofte
For at den gamle spådomen om verdas ende skal bli røyndom, har tre søstre blitt avla fram av den eldste volva og den eldste av gudane, utstyrte med vilje og kreftar dei sjølv er uvitande om. Då dei to eldste jentene, Ragna og Berghitte blir 14 og 15 år, er tida inne for at dei skal innvies i oppgåvene dei er esla til. Ragna vert opplært som offerprestinne i eit kongedøme, mens Berghitte blir dronning i eit anna. Det går mot krig mellom dei to kongedøma - og mellom dei to søstrene. Fabelforteljinga er meint å strekkja seg over to bind, og rettar seg i følge forlaget hovudsak mot vaksne og kanskje særs kvinnelege lesarar. Omtalen er utarbeidet av forlaget.
Hobbiten av J. R. R. Tolkien
I Hobbiten kan du lese om eventyret som Bilbo hadde før Ringenes herre startet. Her er det troll og drager, dverger, gull og alver. Ikke la deg lure av filmene! Denne er skrevet som en barnebok, og det er ikke like mye vold som i filmene. Den er ganske fredelig. Selv om det er laget tre lange filmer av Hobbiten, er ikke boka tjukk. I Hobbiten treffer vi også et mystisk vesen som er velkjent for deg som har lest (eller sett) Ringenes herre, og Bilbo har en skjebnesvanger gåtelek med ham. Selv om Hobbiten er fredelig og skrevet for barn, er den spennende og godt skrevet. Den føles som et lunt eventyr.
I vargens tid av George R.R. Martin
Familie, plikt, ære og makt er sentrale stikkord i det første bindet i serien En sang om is og ild. Her kjemper konger og dronninger, riddere og bastarder om Jerntronen, maktsetet i De syv rikene. Da lord Eddard Stark av Vinterfall reiser sørover for å bli kongens hånd involveres han i konspirasjoner, kjærlighet, forræderi, drap og grådighet. I spillet om Jerntronen vil man vinne, eller dø. En sang om is og ild er en av verdens mestselgende sagaer gjennom tidene. Omtalen er utarbeidet av forlaget.
Løgneren Locke Lamora av Scott Lynch
Den skiftende, fargerike underverdenen i den urgamle byen Camorr er det eneste hjemmet De Veloppdragne kjøterne noensinne har hatt. Men en dag blir byen hjemsøkt av et dødelig mysterium, og snart truer en hemmelig krig med å utslette underverdenen og dens innbyggere.
Locke og vennene hans blir innblandet i et livsfarlig spill, og etter hvert blir både lojaliteten og oppfinnsomheten deres satt på den ytterste prøve i kampen for å overleve. Omtalen er utarbeidet av forlaget.
Kaoshjertet av Lise Forfang Grimnes
Minja er seksten år og våkner forslått og uten hukommelse i blokka hjemme på Stovner. Hun drømmer om hender som trekker henne ned i en myr, om jenter med kuhaler, om en mann vakker som stjernehimmelen - og plutselig husker hun prisen for å ha besøkt sin forbudte mormor den sommeren: Å miste bestekompisen Josef for evig og alltid.
Kaoshjerte er en fortelling som balanserer mellom urban virkelighet og mystikk, og som henter inspirasjon fra norsk og persisk kulturarv. Boka handler om vennskap, røtter og det å ha tillit til seg selv. Omtalen er utarbeidet av forlaget.
Mørk engel av Laini Taylor
Karou er kunstnerstudent i Praha. Med det blå håret og de mange språkene hun snakker flytende skiller hun seg ut, samtidig som hun lever et tilsynelatende normalt studentliv. Tilsynelatende. For det er noe mystisk med Karou. Hvor kommer hun egentlig fra, hvem er hun? Og hvorfor løper hun skumle ærend? Det er ikke bare andre som lurer på dette, også Karou skulle gjerne visst mer om hver hun egentlig er. Dette er en velskrevet og spennende fantasyroman. Med nydelige beskrivelser av det vakre Praha, levende romanse, og mange ubesvarte spørsmål, er denne boka en skikkelig page-turner.
Etter å ha overlevd et år med hardt straffearbeid i Endoviers saltgruver, blir den 18 år gamle snikmorderen Celaena Sardothien dratt med inn i et rom for å møte kronprinsen. Prins Dorian tilbyr henne friheten under en betingelse: hun må være hans forkjemper i en konkurranse for å finne den nye kongelige snikmorder. Omtalen er er utdrag av forlagets omtale.
Rød dronning av Victoria Aveyard
Klassisk kamp mellom overklasse og underklasse – med en fantastisk twist. Samfunnet er delt av fargen på blod – rødblods og sølvblods, der sølv har makten. De er lik elitesoldater med gudelignende egenskaper. For Mare Barrow, en 17 år gammel rød jente fra Staure, ser det ut til at ingenting kommer til å forandre seg. Mare får en jobb på Slottet, midt blant de hun hater mest. Hun finner ut at, til tross for sitt røde blod, så har hun en egen dødelig kraft. Denne kraften kan true hele verdensordenen. Nå sitter Mare midt i sølvblodsverdenen og hun prøver å bruke sin posisjon til å hjelpe Purpurgarden – som styrer det røde opprøret. Dette spillet om makt er livsfarlig. Omtalen er utarbeidet av forlaget.
Den siste magiker av Sigbjørn Mostue
Simen og kompisene hans kaster en stein gjennom vinduet til byens original, «Indianeren». Egentlig er det kompisen som kaster steinen, men det er Simen som blir oppdaget—og straffet. Som straff må han jobbe for indianeren, vaske inne i det rotete og gamle huset. Når Simen dukker opp første gang oppdager han til sin overraskelse at Indianeren har en hemmelighet. Han er magiker, og planene han har for Simen er slettes ikke å vaske, men å være hans læregutt. Men å lære magi kommer ikke uten sine farer. Omtalen er utarbeidet av Sofie B. Andersen.
Amerikanske guder av Neil Gaiman
Er ingenting hellig? "Jeg liker det ikke, Mr. Onsdag, eller hva enn ditt virkelige navn er. Vi er ikke venner. Du bør vite at når vi er ferdige, stikker jeg. Og hvis du irriterer meg, stikker jeg da også. Fram til det, jobber jeg for deg." "Veldig bra," sa han. "Da har vi en avtale." Samtidig som Shadow løslates fra fengsel får han beskjeden om at kona er omkommet i en tragisk bilulykke. Lammet av sorg og berøvet alt som en gang ga livet mening, gjør han en avtale med den enigmatiske Mr. Onsdag. Sammen legger de to ut på en bisarr reise på tvers av USA hvor drap og tro går hånd i hånd. En gud eksisterer bare så lenge noen tror og nå kjemper de amerikanske gudene for å overleve. Omtalen er utarbeidet av forlaget.
Det siste ønsket av Andrej Sapkowski
Geralt er en volver, en mann som gjennom hard trening, magiske drikker og mutering er blitt en monsterjeger og kaldblodig kriger. Han rir fra landsby til landsby for å drepe monstre og demoner som herjer rundt om i landet. Men ikke alt som ser uhyggelig ut er ondt – og ikke alt som ser harmløst ut er godt. Geralt er heldigvis i besittelse av overnaturlige krefter som gjør han til en imponerende og ubarmhjertig jeger.Med sin blanding av western, middelalderens ridderromaner og slavisk mytologi er Witcher-serien en forfriskende fantasylesning, altoppslukende, humoristisk og voldelig. Det er som å dykke inn i et alternativt univers skapt av en ukjent Grimm-bror. Yennefer, Ciri, Jaskier og Geralt gir deg halsbrekkende eventyr og underholdende leseopplevelser. Omtalen er utarbeidet av forlaget.
Vindens skygge av Patrick Rothfuss
Dette er en vittig og mangfoldig spenningsroman fra et spøkelsesaktig Barcelona. Da Daniel er 10 år tar faren, en antikvar, ham med til en bygård i gamlebyen i Barcelona. Huset er halvt skjult og inneholder endeløse ganger med bokhyller. Her finner Daniel boken "Vindens skygge". Mannen som skrev den, ble funnet drept mange år tidligere. Da andre antikvarer i Barcelona får høre hvilken bok Daniel har funnet, tilbyr de ham hva som helst for boken, men Daniel vil ikke skille seg av med den. Etter som årene går, begynner det å skje skumle ting omkring Daniel. Han blir flere ganger oppsøkt av en mann uten ansiktstrekk, som lukter svidd. Mannen sier han er en av hovedpersonene i "Vindens skygge", og krever at Daniel gir ham boka. Omtalen er utarbeidet av forlaget.
Magiens farge av Terry Pratchett
Skiveverdenen er en pizzaformet planet som bæres frem gjennom universet på ryggen av fire enorme elefanter, som igjen hviler på en gigantisk skilpadde... Dette er den absurde rammen rundt en bejublet fantasyparodi som hittil består av over tyve bøker, alle salgssukseer. I planetens største by, Ankh-Morpork, møter vi bl.a. den mislykkede, feige og sleipe trollmannen Rensvind (han gikk ut av magikeruniversitetet med kun èn trylleformel i bagasjen), en naiv, liten reisende kalt Toblomst som strør om seg med gullmynter, og ikke minst Bagasjen, en smått psykopatisk trekiste med hundrevis av små føtter og ditto skarpe tenner... et hylende morsomt univers hvor Døden rir en hvit hest ved navn Binky og snakker kun i STORE bokstaver. Bøkene om Skiveverdenen er stor underholdning, ramsalt parodi, skarp satire og flengende samfunnskritikk. Omtalen er utarbeidet av forlaget.
Nattens sirkus av Erin Morgenstern
1886, et mystisk, reisende sirkus blir en internasjonal sensasjon. Åpent kun om natten, innenfor de svart- og hvitstripede teltene venter en helt og holdent unik opplevelse. Du kan gå deg vill i en labyrint av skyer, spasere i en overdådig hage laget av is og bli deilig svimmel av duften av karamell og kanel som ligger i luften. Velkommen til Nattens sirkus. Men bortenfor alle blendverkene pågår en tøff konkurranse – en duell mellom to unge magikere, Celia og Marco. Begge er trent siden barnsben kun med dette for øye. Bundet og skjebnebestemt av hver sin Mester. Det de ikke vet, er at dette er en kappestrid der kun én kan bli stående igjen og at sirkuset ikke er annet enn en arena for å teste deres fantasi og viljestyrke … og kjærlighet til hverandre. Omtalen er utarbeidet av forlaget.
Spørsmål til fordypningsoppgave om fantasylitteratur
Når du skal skrive fordypningsoppgave, bør du stille noen spørsmål til teksten. Her er noen forslag:
Hvilken type fantasy er boken? Og hvorfor mener du det? I fantasy er det alltid snakk om et brudd med virkeligheten. På hvilken måte bryter boka du leser med virkeligheten? Befinner vi oss i vår egen verden, eller i et eget magisk univers? Hvis vi er i et magisk univers, hvordan gjenspeiler det vårt eget univers (hvis det gjør det i det hele tatt)? Hvilken form for underlighet finnes i boka? Tiden, personene, stedet det foregår - eller kanskje alt? Dessuten er det viktig å ikke drukne i det enorme ved fantasyen. Det er hele tiden så mye som står på spill. Og at det er en helt annen verden. Det er fortsatt litteratur, og det er noen grunnleggende spørsmål du bør stille deg: Hva er synsvinkelen? Hvem er fortelleren? Hvilket tema handler boka om?
Lykke til med fordypningsoppgaven!
Kilder:
BBC. (2001). J.K. Rowling: Harry Potter and me. Hentet fra: https://www.youtube.com/watch?v=SrJiAG8GmnQ Clute, J. og Grant, J. (1997). The Encyclopedia of Fantasy. Orbit. Encyclopaedia Britannica. Fantasy: narrative genre. Hentet fra: https://www.britannica.com/art/fantasy-narrative-genre Guanio-Uluru, L. (2019, 16. august). Fantasy. Store norske leksikon. Hentet fra: https://snl.no/fantasy Myhre, Ø. (1979). Magiske verdener: fantasilitteraturen fra Gilgamesj til Richard Adams. J.W. Cappelens Forlag.
