Bysommer mellom natt og dag

Sommeren i Oslo, varm og stabil, er noe helt annet enn den vestlandske varianten. Jeg husker ingenting av mine første somre der (flyttet da jeg var 3), men sommer i hovedstaden har likevel alltid hatt noe magisk over seg. Det skyldes blant annet Lillebjørn Nilsens sang "Bysommer".

Før vi begynner: Les teksten på Lillebjørn Nilsens hjemmeside, og se denne fine versjonen fra 2011:

natten-hatten-Katten-atten

I likhet med DeLillos' "Neste sommer" er det ikke bare ordene i "Bysommer" som understreker sommerstemningen. Det er like mye virkemidlene Nilsen bruker, og mange av dem legger vi nesten ikke merke til i den slaraffenaktige teksten.

Versene har rimmønster AAAABBBCDEE, og jeg vedder en Krone-is på at "Bysommer" har monopol på den varianten.

Første vers begynner med disse enderimene: natten-hatten-Katten-atten. Det er noe hemningsløst barnlig over disse enderimene. Barn elsker å komme på ord som rimer, og sangen imiterer barns og sommerens løssluppenhet når versene starter med fire beslektede enderim.

Første vers fortsetter med enderimene sjokolade-Frognerbadet-ha det, altså samme variant som i de fire første linjene.

Reduksjonen fra fire til tre enderim er ikke tilfeldig, for verset setter opp tempoet og tar en hastig piruett på slutten når den hiver seg inn i den kjappe sammenhengende sekvensen "enn i Oslo nå på sommer’n når de stressa folka alle er forsvunnet til Mallorca eller sitter i en ferje-kø ved Lavik?". Og deretter "Ja, ved Lavik".

Denne strukturen gjentar seg i alle versene. I siste vers strekker teksten seg langt for å bevare enderimene når Skagen (sted i Danmark) rimer på unntagen (et mye mer gammelmodig ord enn resten av teksten, men som passer perfekt inn likevel).

Denne overgangen fra naivistiske enderim til brå oppgassing er noe av det besettende ved Lillebjørn Nilsens tekst.

Oslo, hans Oslo

Lillebjørn Nilsen er byen Oslos poet.

"Bysommer" er en kjærlighetssang til byen, som så mange andre han har skrevet. Sangen er full av referanser til større og mindre steder i Oslo, fra Frognerbadet til Katten. (Ja, jeg måtte også slå det opp, Katten er en kommunal badestrand i Nordstrand bydel, ved Mosseveien. Høres ut som et i overkant trafikkert sted å bade, spør du meg.)

Resten er verden eksisterer i "Bysommer", men bare i form av å være dårlige alternativer til Oslo om sommeren. De stressa folka er på Mallorca (Spania) eller i ferjekø ved Lavik (ved Sognefjorden). På Skagen (i Danmark) er det noen som klager over vind, og hovedpersonen har heller ikke vært på Helgeroa (i Larvik).

Oslo-veteraner vil også nikke over linjene i tredje vers, hvor det nevnes at halve Studenterlunden er forsvunnen på grunn av graving.

T-baneutbyggingen preget Oslo på slutten av 1970-tallet, og slik blir sangen ikke helt tidløs. Studenterlunden ligger midt i bysentrum.

Fra natt til natt

"Bysommer" beveger seg kontinuerlig mellom natt og dag. Slik speiler sangen den norske sommerens døgnvillhet.

Første vers går fra natt ("det er varmt om natten") til dag ("ta en svømmetur på Frognerbadet", jeg regner med at de fleste gjør det på dagtid, samme hva norsk film prøver å innbille oss).

Andre vers går fra kveld ("det er varme kvelder") til natt ("være våken hele natten heller").

Tredje vers bryter med vers 1,2 og 4 ved at første linje IKKE starter med "Det er sommer, det er...". Det er heller ingen bevegelse i tid i denne rapporten fra gravingen i Studenterlunden.

Teksten knytter sekken i fjerde vers. Diktets jeg viser seg, hen er mett og fornøyd etter en tur til Herregårdskroa (et serveringssted som selvsagt ligger i Oslo), og det er igjen blitt natt. Den visa som diktets jeg har skrevet denne natta og prøver ganske stille på balkongen, er sannsynligvis den som vi akkurat har hørt. Snedig!