Kunstnere om kunstbøker #3 Hans Edward Hammonds

Sølvberget har en omfattende kunstboksamling i andre etasje. Denne samlingen rommer alt fra kunstbiografier, kunstteori, til kunsthistorie og kunstkataloger. Vi ønsker å rette fokus mot kunstbøkene. Vi håper at flere vil oppdage denne samlingen, og få økt kunstglede og ny kunnskap. I den forbindelse vil lokale kunstnere presentere kunstbøker som er interessante og viktige for dem i sine kunstneriske virker. I en uformell samtale vil vi høre hvilke tanker kunstnere har om kunstboken som egen sjanger, og hva som skiller den i fra annen litteratur.

Anne Helen: Vi skal snakke om kunstbøker, men første spørsmål burde kanskje være om du er glad i bøker?

Hans: Ja, jeg er glad i bøker. Jeg er ikke alltid like flink til å bruke bøkene, men jeg har et romantisk forhold til bøker i det at jeg liker bøker som et objekt jeg liker å bla i. Men jeg er ikke en person som legger meg ned for å lese en god bok, det gjør jeg aldri.

Anne Helen: Når gjorde du det sist?

Hans: Sist jeg leste noe skjønnlitterært var når jeg var i New Zealand og det er over et år siden og da leste jeg, Brave New World. Det er den siste boka jeg leste.

Anne Helen: Jeg kan selv kjenne på at lesing går i perioder, men jeg kan savne den opplevelsen med lesing som jeg hadde når jeg var liten, følelsen i det å krype opp i en stol med en godbok og glemme meg bort. Jeg savner den følelsen. Det er veldig sjelden jeg får den følelsen nå. Mange som jobber her på biblioteket sluker bøker. Jeg lurer ofte på om de får den følelsen.

Hans: Jeg skulle ønske at jeg kunne sluke bøker, at jeg var en bok sluker. Jeg var heller ikke det når jeg var liten. Jeg tror det har mye med skolen å gjøre. Heldigvis er den blitt bedre. Jeg har dysleksi og dermed ble jeg så mye straffet for det på skolen at jeg aldri har fått tid til å bygge opp et positivt forhold til det å lese bøker. Men kunstbøker er annerledes fordi man «leser» de på et helt annet vis. Når jeg studerte og hadde et stort kunstbibiliotek rundt meg, så var jeg en veldig aktiv bruker av det kunstbiblioteket og det handlet veldig ofte om det å bare ta ut en bok og bla i den. nesten helt ukritisk. Det var så syk mye inspirasjon å finne der, bare det å se på bildene.

Anne Helen: Da er det interessant at kunstbøkene fungerte annerledes og at du kunne ha stor glede i disse.

Hans: En kunstbok er en bok om kunst som fokuserer mer på det visuelle uttrykket i innholdsformidlingen. Kunstnere har en tendens til å ta det som allerede finnes i verden, utforske videre, og igjen produsere og presentere på en ny måte. Det samme gjelder bokformatet. Kunstnere tar utgangspunkt i bokformatet og produserer et verk innenfor det formatet. Men bøkene trenger ikke nødvendigvis være så annerledes enn andre bøker for det. Det kan være kunstbøker som er veldig tradisjonelle i formatet som fotobøker av eksempelvis Nan Goldin, med henholdsvis tekst og foto på alle sidene. Andre kunstnere lager bøker som dekonstruerer hele formatet og gjør selve boka til et særegent kunstverk i seg selv. Det er ikke noe kort svar, for feltet er bredt.

Hva skiller kunstbøker fra andre bøker?

Hans: Det er det visuelle fokuset som er det store skillet mellom kunstbøker og andre faglitteraturbøker. Kunstnere og poeter er flinkere til å anvende et mer figurativt blikk i sin presentasjon av tekst og bilder i sine produksjoner av bøker. De har gjerne en mer gjennomgående idé for selve boka. Når jeg tenker på en kunstbok så tenker jeg en bok som er laget av en kunstner, ikke en bok som et forlag har laget. Det er ikke enkelt å lage en kunstbok. Det er mange valg å ta. Det er som musikk. Det letteste er å lytte, men det som ligger bak produksjonen med noter, timing og rytme. Alt er gjennomtenkt og nøye planlagt. Det samme gjelder kunstbøker. I særlig fotokunstbøkene er det en musikalitet i rytmen bøkene er lagt opp på.

Anne Helen: Du har valgt ut noen bøker fra samlingen vår. Den ene er en bok om Hundertwasser som er på tysk. Er ikke språket en hindring? Vil du til tross for språkbarrieren anbefale denne boka?

Hans: Jo, for det handler om det visuelle. Det er det det kommer an på.

Anne Helen: Er kunstboken mer åpen fordi den har flere innganger?

Hans: Ja, akkurat!

Hvorfor er en kunstbok viktig og på hvilken måte er den det?

Hans: Kunstbøker utfordrer det tradisjonelle bokformatet og lager visuelle fortellinger om samtiden som gjerne er vanskelige å beskrive med ord. Jeg tenker på for eksempel Geir Egil Bergjords og boka hans Hardanger. Da tar han tak i noe som er utrolig hverdagslig, som man er så vant til at skjer at man nesten glemmer det ut. Som man får en påminnelse om ved at kunstneren tar tak i det, og gjennom bilder beskriver det og bevarer det. En forfatter kunne nok skildret det samme på en god måte, men det er noe med den umiddelbare visuelle fremstillingen av det. Kunstbøker er et alternativ til litteratur. Særlig fotokunstbøkene. Fotografiet egner seg utmerket til bokformatet. Ta boka The American av Robert Frank for eksempel hvor Robert Frank drar med familien sin på tur i en liten bil, og med sitt analoge fotokamera dokumenterte hva han så. Prosjektet ble på 28 000 bilder. Tenk hvor mange ruller med film det er. Han ble til tider jaget ut av byer fordi han fotograferte steder og motiver som ikke var så populære. Dette skjedde på slutten av 50- tallet hvor man hadde så mange amerikanske idealer. Robert Frank tok gjerne bilder av Amerika slik det egentlig var, ikke glansbildet som gjerne Amerika ville fremstilles som. Det er derfor denne boken ble så vellykket og kontroversiell med sin direkte realisme som utfordret. 

Er kunstbøker for alle?

Hans: Jo, de er egentlig for alle, men jeg tror sannsynligheten for at noen kommer inn i biblioteket og tilfeldigvis slår opp i kunstbøkene er like stor som at jeg drar på en fotballkamp. Vi er utrolig like som mennesker men det er allikevel forskjeller som gjør at vi tar forskjellige valg og interessen er forskjellig.

Hva er en kunstbok for deg og ditt arbeid som kunstner?

Anne Helen: Bruker du kunstbøker i ditt arbeid og er det viktig i ditt kunstneriske virke?

Hans: En kunstbok kan være som en utstilling og på den måten kan en få inn mange inntrykk og ny visuell informasjon. På den måten bruker jeg kunstbøker og det er viktig for meg. Det er interessant for meg at kunstnere presenterer arbeider i bokformatet for det får meg til å reflektere over sammenhengen. Eksempelvis er Solveig Landas kunstbok «Å folde et fartøy» et godt eksempel på en kunstbok jeg liker godt. Her virker det som alt er nøye planlagt, ikke bare innholdet, men også det grafiske og visuelle presentasjonen. En hel utstilling i en hånd!

Hans anbefaler bøker:

HUNDERTWASSER Hundertwasser : der Maler Rand, Harry En kunstner jeg syns blir mer og mer interessant.

NAN GOLDIN The devil's playground Den andre boken jeg har valgt ut er Devils Playground med Nan Goldin. Boka handler om NAN Goldin som ikke følte seg hjemme i mainstream samfunnet så hun trakk seg ut av det og søkte folk som er litt annerledes. Som ung Stavangergutt, vokst opp på Hundvåg, uten noe særlig forhold til kunst, kun sett noen få utstillinger, snublet jeg over denne boken andre året på kunstskolen i New Zealand.

Anne Helen: Du måtte helt fra Hundvåg til New Zeeland for å oppdage Nan Goldin? Denne boken lærte meg mer om livet fordi hun fotograferte livet rundt seg. Alle aspekter. Jeg forstod at jeg kunne leve akkurat som jeg vil og ikke bare det, men jeg kan lage kunst akkurat som jeg vil. Nan Goldin har jo også lagt et fundament for at vi kan ta bilder slik vi gjør i dag.

SOLVEIG LANDA Å folde et fartøy Et veldig godt eksempel på en god kunstbok.

SUSAN SONTAG Om Fotografi Den fikk meg til å forstå fotografi på en teoretisk måte. Det er ikke bare den boken som definerer hvordan jeg tenker på fotografi, den gjorde faktisk skade på meg også. Hun snakker om det Explosive Elasticity of the Self, med det å fotografere mennesker. Det var noe om satt igjen i meg etter å ha lest den boken som fikk meg til å slutte å ta bilder av folk i to år.Boken undret meg og jeg kunne jo bare vært ute i verden å blitt klok av skade.. men det var bra for det var noe viktig som skjedde inni meg , og jeg har reflektert over detsenere den selvbevisstheten .

ARNE NÆSS Dyp glede : med Arne Næss inn i dypøkologien Per Ingvar Haukeland Jeg har valgt ut denne boka fordi det blir mindre og mindre viktig for meg å jobbe direkte med mennesker, og mer viktig for meg å se på helhetene og større systemer, og da er det dypøkologien til Arne Næss som er veldig viktig. Jeg skulle ønske jeg hadde lest Arne Nøss for 15 år siden..Han har jo fått en ny relevans innen forbi klima forandringer.