Den russiske revolusjonen
Den russiske revolusjon og kommunisme
Den russiske revolusjon i 1917 startet med arbeidere i streik og soldatopprør. Den ble drevet videre av et lederskap som i stor grad baserte sin ideologi og visjoner på Karl Marx og Joseph Engels sine teorier, og deres program Det kommunistiske manifest fra 1848. Det var mye med revolusjonen som ikke helt stemte med teorien. For det første var det gamle tsar riket et jordbrukssamfunn, ikke et industrisamfunn med en stor klasse av arbeidere, eller proletarer, slik som Marx hadde sett for seg. Etter hvert dukket det opp langt flere problemer og avvik mellom ideologi og praksis.
I utgangspunktet kan kommunisme kalles en ideologi basert på Marx og Engels sine tanker. Denne ideologien lå til grunn for lederne av den russiske revolusjonen, og til dels modellen for systemet som ble innført i ettertid. I praksis ble systemet ganske annerledes enn det Engels og Marx hadde sett for seg. Etter hvert har likevel Sovjet og systemet i Sovjet nærmest blitt synonymt med mange sin forståelse av begrepet kommunismen, eller kommunismen i praksis.
På den måte ble kommunismen sentral for utviklingen i Sovjetunionen. Men vel så viktig som ideologien for utviklingen i årene etter revolusjonen ble kampen om makt og lederskapet sin kamp for å beholde og sikre sin maktposisjon.
E-bøker om den russiske revolusjonen
Aschehougs verdenshistorie - Fra krig til krig: Tsarens trone vakler s.41-46 Hayes & Gregory - Joseph Stalin: Slutten på tsarveldet s.33 E.H. Carr - Den russiske revolusjonen, fra Lenin til Stalin: Oktober 1917 s.17 Cappelens verdenshistorie - Den store katastrofen: Den russiske revolusjonen s.166
Den sosiale og økonomiske utviklingen i Sovjetunionen
De økonomiske og sosiale konsekvensene av kommunismen og revolusjonen var blandet og varierte over tid.
Økonomisk innførte de planøkonomi og femårsplaner, staten hadde full kontroll over næringslivet. De fikk gjennomført en hurtig industrialisering av det som hadde vært et teknologisk tilbakeliggende jordbrukssamfunn i forhold til resten av Europa. Det førte også til økt velferd for mange av borgerne.
Jordbruket ble kollektivisert. Det innebar tvangsflytting av bønder, og mange jordeiere ble sendt i fangeleirer. Politikken og framferden til staten førte til store sultkatastrofer. Millioner av mennesker døde av sult i mellomkrigstiden, Ukraina ble hardt rammet.
Særlig etter at Stalin kom til makten ble Sovjetstaten et brutalt diktatur. Det var ikke bare bøndene som ble undertrykket. Alle som kunne blitt ansett som en trussel eller fiende mot staten eller Stalin ble fengslet eller henrettet, og det var ikke få. Mange millioner ble sendt til gulag, fangeleirer i Sibir.
Langt senere, på 1980-tallet ble det slutt på den økonomiske veksten og økt velferd. Når det også ble løsnet litt på den sterke undertrykkingen falt systemet og Sovjetunionen sammen.
E-bøker om konsekvenser av revolusjonen
Aschehougs verdenshistorie Fra krig til krig: Sovjetunionen s. 81--93 1917-1930tallet David Hayes - Josef Stalin Toppen av pyramiden s.45 - Stalin som diktator David Hayes - Sosialisme i et land - Politiske og økonomiske konsekvenser Carr - Den russiske revolusjonen Fra Lenin til Stalin: Innholdsfortegnelse, se for eksempel planøkonomiens barndom, femårsplanen, Industriell vekst, Kollektivisering av bøndene, diktaturet tar form. HL-senteret: Den store hungersnøden 1932 - 1933 og tilintetgjørelsen av kulakkene i Sovjetunionen
Mer om Sovjetunionen etter 1945