Fordypningsoppgave om noveller
Sofie B. Andersen
10.06.2020
Åsmund Ådnøy
10.06.2020
Men hvor kort er egentlig kort? Og kan en tekst være for kort til at den kan kalles en novelle? Her er noen tips til deg som skal skrive fordypningsoppgave om noveller.
Mange av våre største forfattere debuterte med noveller. Likevel er det ikke fullstendig enighet om hva som gjør noe til en novelle. Må den for eksempel foregå over kort tid, og ha få karakterer? Noen litteraturvitere mener at dette er helt sentrale sjangerkjennetegn, andre synes ikke det er fullt så viktig.
NB: Vi får mange spørsmål om fordypningsoppgaven i norsk, blant annet om noveller. Se nederst på denne siden for å lese våre svar, og annet nyttig stoff om fordypningsoppgaven.
Hva er en novelle?
Litteraturvitere er ganske enige om novellens ytre form; en novelle er en kort, oppdiktet tekst.
Men det finnes mange korte, oppdiktede tekster. Hva skiller noveller fra eventyr, fabler og dikt?
Eventyr, fabler og sagn er også korte, oppdiktede tekster. De har ofte en ukjent forfatter, og følger som regel et ganske tydelig mønster. Ikke alle eventyr har en ukjent forfatter. Kjennetegnet ved kunsteventyr er nettopp at forfatteren er navngitt. H.C. Andersen er kanskje den mest berømte kunsteventyrforfatteren. I novellen er forfatteren også navngitt. Novellen følger heller ikke et like tydelig mønster som eventyr, fabler og sagn.
Men hva med dikt? Det er også korte, oppdiktede tekster. Dessuten er diktforfatteren som regel navngitt! Hvordan er de forskjellige fra noveller?
Jo, dikt er bundet av rim og rytme, og har ofte et ganske fast oppsett. Noveller er derimot skrevet på det som kalles prosaform. Vi skiller mellom prosaform og poesi. Prosa er naturlig, rett frem, språk. Poesi er et kunstnerisk språk, med hyppige linjeskift. Dikt preges dessuten av rim og rytme.
Vi har skjønt at noveller er korte tekster. Det betyr at forfatteren må komme raskere til poenget enn i en roman. Men det finnes jo korte romaner - hva er forskjellen mellom dette og noveller? Noen litteraturvitere mener at noveller skal kunne leses i en "sitting", det vil si i én økt. Det kan du kanskje ikke med en kort roman, og dermed kan det være en grei tommelfingerregel. Likevel kan de være ganske vanskelig å skille mellom lange noveller og korte romaner…
På motsatt side: Finnes det noen grense for hvor kort en novelle kan være? Hvis vi skal tro den norske novelleforfatteren Frode Grytten, gjør det ikke det. Han publiserte en rekke oppdiktede, korte tekster på Twitter. På Twitter må det være veldig kort. I dag kan du skrive opp til 280 tegn i en twittermelding, men på den tiden Grytten skrev, var det maks 140 tegn. Twittertekstene ble til en novellesamling som heter Vente på fuglen. Her ser du et eksempel:
Til nå har vi altså kommet fram til at novellen er kort, oppdiktet og på prosaform, - i motsetning til poesi, som ikke er skrevet på prosaform, - og at forfatteren som regel er kjent (navngitt). Dette er de aller fleste enige om. Men der stopper enigheten.
Noen litteraturvitere mener at novellen har flere kjennetegn. Du har sikkert hørt mange ganger på skolen at novellen:
foregår over kort tid har få karakterer skjuler mesteparten av historien mellom linjene har en tydelig spenningskurve. Spenningskurve er en beskrivelse av hvordan konflikten i novellen utvikler seg gjennom teksten, og når en topp mot slutten av novellen. har en overraskende eller åpen slutt
Hvis du skal skrive fordypningsoppgave om novellesjangeren, kan du se på hvordan novellen forholder seg til disse sjangerreglene, eller bevisst bryter med dem.
Hvordan en novelle forholder seg til sjangeren, kan være viktig for kjernen i den. Mange noveller mangler de typiske kjennetegnene som ofte trekkes fram:
Ta for eksempel Norges mest kjente novelle; Faderen av Bjørnstjerne Bjørnson. Den foregår ikke over et kort tidsrom, men over hele 25 år. Den lange tidsperioden er viktig for selve kjernen i novellen. Dag Solstads novelle som enkelt og greit bare heter Novelle, er et annet godt eksempel på hvordan bevisste brudd med sjangerkjennetegn spiller en viktig rolle i novellen. Sentralt for denne er at den er skrevet med et veldig distansert språk. Solstad bruker så liten plass på det viktigste som skjer i novellen, at du nesten ikke får det med deg. Med andre ord er det ingen spenningskurve i Dag Solstads Novelle, ting bare skjer. Dette bryter med de klassiske sjangerkjennetegnene.
Novellesjangerens historie
Novelle betyr nyhet på latin, og sjangeren oppsto i Italia på 1350-tallet. Det betyr at den er 250 år eldre enn romanen! Med andre ord er novellesjangeren veldig gammel.
Giovanni Boccaccio, som regnes som novellens far, skrev novellesamlingen Dekameronen på 1350-tallet. Den handler om en gruppe mennesker som reiser fra Firenze til landsbygda for å unnslippe Svartedauden. Under koronapandemien i 2020 fikk Dekameronen økt aktualitet. I Dekameronen forteller menneskene hverandre historier for å få tiden til å gå, den består av hundre noveller. Dekameronen regnes som verdens eldste novellesamling, og er også berømt for å bringe vanlige menneskers liv inn i litteraturen.
Selv om novellen har en lang historie, ble det ikke en skikkelig populær sjanger før mot slutten av 1700-tallet. Da nasjonalromantikken blomstret i Norge på 1800-tallet, fikk også norsk litteratur et oppsving. Dette gjaldt ikke bare for drama og romaner, men også for noveller. Dessuten var novellene korte, og kunne få plass i avisene som det ble stadig flere av. På den måten kunne forfatterne tjene noen kroner.
To av Norges mest gjennomanalyserte noveller kommer fra nettopp 1800-tallet, nemlig Faderen av Bjørnstjerne Bjørnson og Luren av Maurits Hansen.
Hvis du spør en forfatterspire i dag hva som er den store drømmen hennes, er det nok ikke å skrive den beste novellen, men å skrive den store romanen. Romanen er en mer moderne sjanger, og er mer prestisjetung i dag. Det betyr ikke at noveller er uviktige! Mange av våre mest kjente forfattere begynte med å skrive nettopp noveller. Dag Solstad, Jan Kjærstad, Ari Behn og Merethe Lindstrøm er noen eksempler.
Viktige novelleforfattere
Giovanni Boccaccio regnes som novellenes far. Flere år senere, på 1700-tallet, var Johan Wolfgang Goethe med på å gjøre novellesjangeren populær igjen. Men først på 1800-tallet fikk noveller stor popularitet i Norge. Mange av våre største forfattere fra denne perioden skrev noveller, blant andre Bjørnstjerne Bjørnson, Amalie Skram og Arne Garborg.
Ikke minst skrev Stavangers egen Alexander Kielland noveller. Hans første novellesamling heter Novelletter, som betyr kort novelle. Da skulle man kanskje tro at han skrev omtrent det samme som Frode Grytten, altså korte noveller, men det gjorde han ikke. Kiellands noveller er ganske lange. Det kan nesten virke som om han kalte den Novelletter bare for å forvirre oss enda mer. Som om ikke noveller allerede er et vanskelig nok begrep å forholde seg til? Men noen skal jo alltid ha det på sin måte…
Noen av Norges mest kjente novelleforfattere fra 1900-tallet til i dag er Kjell Askildsen, Cora Sandel, Øystein Lønn og Ingvild Rishøi. Internasjonalt er to kjente novelleforfattere fra nyere tid sørafrikanske Nadine Gordimer og kanadiske Alice Munro. Begge har fått nobelprisen i litteratur.
Husker du det vi sa om at i en novelle kan mye av handlingen ligge mellom linjene? Og at noveller kan ha en åpen slutt? To amerikanere som har fulgt dette, er Raymond Carver og Ernest Hemingway. Hemingway, og spesielt hans berømte isfjell-metode, har du sikkert hørt mye om. Et isfjell har 10% av massen over havet, og resten under. Slik skulle det også være i Hemingways noveller. Teksten skulle avsløre ti prosent, resten skulle ligge under overflaten, mellom linjene i teksten.
Lesetips: Noveller
Mange forfattere veksler mellom å skrive noveller og romaner. Dessuten har flere av våre store forfattere startet sin karriere i novelleformatet. Dermed er det vanskelig å velge ut bare noen novellesamlinger som lesetips, likevel har vi samlet noen gode lesetips nedenfor.
Vennskapets pris av Kjell Askildsen
Kjell Askildsens syvende novellesamling består av tolv noveller, de fleste skrevet i årene 1998-2004. Forfatteren forfølger sine motiver i en rekke nye variasjoner, og novellene er preget av skarpe sansninger og stor klarhet. Kjell Askildsen gir som ingen andre språk til den indre uroen og det uforløste i møter mellom mennesker. Personene i disse novellene beveger seg ofte innenfor fastlagte mønstre, som betraktere eller under oppsikt av andre, fanget i uutholdelige eller uavklarte situasjoner, uløste samtaler og øyeblikk av plutselig innsikt, stillhet eller konfrontasjon. I "Vennskapets pris" møter vi den sterkt fortettede skrivemåten og språklige følsomheten som kjennetegner Kjell Askildsens noveller - en intens og lysende prosakunst. Omtalen er et utdrag av forlagets omtale. Omfang: 99 s. Utgitt i 2015.
Kan jeg bli med deg hjem av Marie Aubert
En sekstenåring lurer seg inn i et hus som ikke er hennes. En ung kvinne får blåmerker og vet ikke om hun liker det. En mann drar til Sør-Amerika med sin kone for å adoptere en gutt, men trekkes i stedet mot en litt for stor jente. I de ni novellene i denne boka er det kort vei fra lengsel til skamløshet og videre til overtramp. Det handler om mennesker i oppbrudd -- fra vennskap, ekteskap og kjæresteforhold. Alle gjør ting de skammer seg over, og alle klamrer seg til forestillingen om at det finnes noe som er større enn det de forlater. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 116 s. Utgitt i 2016.
Håndbok for vaskedamer: noveller i utvalg av Lucia Berlin
En alkoholisert mor kjemper for å greie å sende ungene sine på skolen om morgenen. Fattige, unge jenter drar i desperasjon over grensen til Mexico for å få utført ulovlig abort. En eldre kvinne gir bort husnøkkelen sin til en fremmed - i tilfelle hun skulle falle død om. Vaskedamer låser seg inn hos familier som ikke ser dem. Med skarphet, humor og genuin empati skildrer Lucia Berlin fattigdom og uvitenhet, arbeid og misbruk, menneskelighet og kjærlighet, hverdagsgleder og overlevelse. Hun kan som få andre lede leseren fram til glimt av skjønnhet - på myntvaskeriet og i brennevinssjappa, hos strevende alenemødre og slitne alkoholikere. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 299 s. Denne samlinger ble utgitt på norsk i 2016.
Et hode kortere og andre hårreisende historier av Roald Dahl
Denne samlingen inneholder 17 av Roald Dahls beste spenningsnoveller. De er nervepirrende, hårreisende og morsomme. Alle historiene inneholder overraskende poeng. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 277 s. Utgitt på norsk i 1987.
Arbeidsnever av Jan Kristoffer Dale
Novellene i Arbeidsnever handler om de som har falt utenfor; de som ikke fiksa skolen, og droppa ut. De ufaglærte. De som aldri flytta hjemmefra. De som aldri fant noen å slå seg ned sammen med, og de som har blitt forlatt. Vi møter Trygve som snart skal bli far, og som har en usikker og tung lagerjobb, Frank som bor hjemme med sin mor og i det siste har fått et godt øye til den nye dama på kroa. I tillegg møter vi tre gamle venner som drar på hyttetur bare for å havne i ei grøft, og ungkaren Andrè som må ta en kikk på sitt eget liv.
Novellene utspiller seg i samme miljø, og handler om vanlige menneskers liv og arbeid. Alle sliter de med sitt: usikkerheten, kjærligheten, økonomien og seg sjøl. Noen er fanget i situasjoner de ikke kommer seg ut av, mens andre må ta et valg om hvem de vil være, og hvordan de vil leve. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 95 s. Utgitt i 2016.
Noveller i utvalg av Tove Ditlevsen
Denne boken samler 23 av Tove Ditlevsens noveller. Forfatterens komplekse liv ga henne et særegent blikk på både samfunnsmessige forhold og menneskelige relasjoner. Nederlag, usikkerhet, sorg, utroskap og forholdet mellom foreldre og barn er temaer som går igjen i tekstene hennes. Ditlevsen er en av Danmarks mest anerkjente forfattere gjennom tidene. Hun skrev en rekke diktsamlinger, noveller, romaner og erindringer som har fått en sentral plass i dansk litteraturhistorie. Utvalg og forord ved Vigdis Hjorth. Omtalen er utarbeidet av Biblioteksentralen. Omfang: 222 s. Denne samlingen ble utgitt i 2018.
Beethoven var en sekstenedel svart og andre noveller av Nadine Gordimer
Denne nye novellesamlingen vil gi Nadine Gordimers mange beundrere nye gleder, og gi dem som ennå ikke kjenner bøkene et fristende innblikk i hennes litterære verden.
En kvinne bedømmer statusen på ekteskapet sitt ut fra tonen i mannens cello; en gift kvinne tolker mannens sinnsstemning ut fra lukten i halsgropen hans; et ektepar som nettopp har flyttet fra hjemlandet, sliter med hver sine minnebilder, han med bildene fra sin barndoms Budapest, hun med bilder fra landsbygda i Sør-Afrika.
Med høyt utviklet sans for språk og formuleringer og med plutselige innslag av humor illustrerer Nadine Gordimer sammenbruddene, gjennombruddene og høydepunktene i menneskelige relasjoner mens hun setter et skarpt lys på nyansene rundt immigrasjon, nasjonal identitet og rase. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 206 s. Utgitt i 2011.
Romanen skildrar eitt år i Murboligen, ein arbeidarbustad i Odda. Her er kjærleik, kidnapping, politikk, løgner, utruskap og Ola Nordmann frå Hardanger. Bikubesong er ein kollektivroman om det mytologiske Odda, varmt og utleverande skildra, men også med eit skarpt innsyn i det norske sosialdemokratiet anno 1999. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 325 s. Utgitt i 1999.
Det finnes førstehjelpsdukker man må redde om og om igjen, det finnes fedre som likevel ikke skal dø, det finnes jenter som er så tynne at de nesten ikke er til, og en luftballong over byen om natten. Det finnes elviskonserter man aldri rakk, helautomatiske nettpsykologer og airbager som ikke virker, mennesker man ikke har sett på mange år. Og rundt alt finnes en ambulanse man gjerne vil unngå. Men det finnes også mennesker der ute man kan elske, og venner som venter. Det gjelder å holde ut, det gjelder å holde seg flytende. Novellene i Ambulanse handler om dette. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 189 s. Utgitt i 2009.
Kort fortalt: Hemningways noveller i samling av Ernest Hemningway
I likhet med romanene hans er også novellene i stil og fortellemåte fullstendig ulitterære i den beste betydning av ordet: Den knappe stilen skyr alle emosjonelle klisjeer. Det viktigste forblir usagt, eller bare antydet, men stiger glassklart frem fra helheten. Det er få steder i verdenslitteraturen det blir sagt så mye om menneskelivet med så få ord. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 770 s. Samlingen ble utgitt på norsk i 2004.
Så langt hjemmefra, så nær der jeg bor av Levi Henriksen
I novellesamlingen Så langt hjemmefra, så nær der jeg bor handler det om familie, og kanskje først og fremst om menn. Menn som skal bli fedre, menn som er fedre og menn som har vært fedre. Og snur man ryggen til familien, er man ikke mye til mann. Omtalen er et utdrag av forlagets omtale. Omfang: 186 s. Utgitt i 2019.
Hjemlandet av H.K.H. kronprinsesse Mette-Marit og Geir Gulliksen (red.)
Hva vil det si å være norsk i dag? Kan vi definere noe som norsk, eller finnes det bare individuelle opplevelser av å tilhøre et fellesskap? Finnes det en norsk måte å oppleve verden på, og hva betyr det å være norsk for deg og meg? Redaktørene H.K.H. kronprinsesse Mette-Marit og Geir Gulliksen har invitert tolv forfattere, som begge verdsetter, til å bidra med nyskrevne noveller og essay med utgangspunkt i disse spørsmålene. Tekstene gir et interessant innblikk i noen av samtidslitteraturens sterkeste stemmer, samtidig som de til sammen tegner et litterært tidsbilde. Omtalen er et utdrag fra forlagets omtale. Omfang: 273 s. Utgitt i 2019.
Uvennskap, vennskap, forelskelse, forlovelse, ekteskap av Alice Munro
Alice Munro er Canadas store novelleforfatter. I disse ni novellene forteller hun historier om uvennskap, vennskap, forelskelse, forlovelse og ekteskap - om nære, gjenkjennelige ansikter som kunne tilhørt en tante, søster, datter, svigersønn eller oss selv. Håndbevegelser vi syns vi har sett før; de underlig sammenvevde samtalene ektefeller imellom, voksnes betraktninger av foreldrene sine, som eldes. Men Alice Munros noveller etterlater oss alltid med noen løse tråder, noe i en samtale som forblir gåtefullt; valgene skikkelsene hennes tar, er ofte overraskende, og minner oss på den rikdommen som kan skjule seg i det indre livet til dem som omgir oss, og i oss selv. Omtalen er er utdrag av forlagets omtale. Omfang: 319 s. Utgitt på norsk i 2004.
Det er Jimmy, som jobber på gravlund og tror han er adoptert, det er Katarina som er lærer og ser spøkelser. Det er Alia på elleve som bare vil stupe, Marie på tyve som bare vil sove, og svømmebassenget de møtes i, om natten. Og det er jenta som har vært på baksida av månen. I syv noveller bringer Ingvild H. Rishøi leseren inn i et mollstemt landskap, befolket av mennesker som er fjerne for verden, men samtidig fulle av følelser for den. Vi blir kjent med Rishøis personer gjennom hyttebøker og legejournaler, gjennom brev, monologer og dialoger. Rytmisk, lyrisk og vart skriver hun fram stemninger og livsfølelser, ungdomstidens kaos og smerten som ikke er til å holde ut. Og sorg og begeistring, lengsel og små øyeblikk av forsoning. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 141 s. Utgitt i 2007.
Stavanger Stories (1 og 2) av Terje Torkildsen
I bøkene Stavanger-stories kan du lese om Broremann, Duxen og Betty, - og deres liv: Møter med kjærlighet, død, oppturer og nedturer i Stavanger. Det begynner i Stavanger stories 1, og fortsetter i bok 2. Omtalen er utarbeidet av Åsmund Ådnøy. Omfang: 293 s. totalt. Utgitt i 2016 og 2018.
Tips til deg som skal skrive fordypningsemne om noveller
Før du begynner å skrive sjangerstudium om noveller, bør du tenke gjennom hva som er novellens kjennetegn. De fem kjennetegnene er viktige, selv om ikke alle er enige om dem. Dessuten bør du se på hvordan novelletrekkene kommer til uttrykk i teksten.
Det er heller ingenting i veien for å skrive en temaoppgave med utgangspunkt i en novelle. I stedet for å skrive om sjangeren, kan du skrive om hvordan en novelle framstiller et bestemt tema. Du kan se på hvordan temaet for novellen blir forsterket av ulike sjangerkjennetegn.
Leser du en novelle om en veldig ensom person, vil ensomheten bli forsterket av at det sjelden er mange personer med i en novelle. Hvis novelleforfatteren bryter med et kjennetegn, kan også dette forsterke temaet. Hvis novellen handler om en ensom person, men novellen har langt flere karakterer enn det som er vanlig i en novelle, kan det også få frem et interessant poeng om ensomhetens natur.
En god idé kan være å gjøre om sjangerkjennetegnene til spørsmål. Still novellen spørsmål som:
Er det mange personer med? Foregår handlingen over kort tid? Er det en tydelig spenningskurve? Står det meste mellom linjene? Har novellen en overraskende eller åpen slutt?
Hvis novellen bryter med noen av disse kjennetegnene, for eksempel ved å ha en veldig tydelig, lukket slutt, kan du spørre hvorfor det blir gjort på denne måten. Hvorfor brytes kjennetegnene for sjangeren?
Hvis novellen oppfyller alle sjangerforventninger, bør du stille spørsmål ved det også. Gjør forfatteren det bare fordi det er typisk for noveller? Eller brukes novellesjangerens kjennetegn til å forsterke historien?
Lykke til med fordypningsoppgaven!
Kilder:
Federl, M. (2019). Novelllesjangeren. Hentet fra: https://ndla.no/nb/subjects/subject:1... Hamm, C. (2020). Novelle. Store norske leksikon. Hentet fra: https://snl.no/novelle Norsksidene. (u.å.). Novelle. Hentet fra: https://norsksidene.no/web/PageND.asp...
