Internasjonal handel

Hvor stor er verdenshandelen, og er den rettferdig?

Modellene til WTO beregner den internasjonale varehandelen i 2015 til omtrent 20 trillioner US $. I tillegg kommer den internasjonale tjenestehandelen som ifølge samme institusjon var på omtrent 5,6 trillioner US $. Norge sitt bistandsbudsjett var til sammenligning på 36 milliarder kroner i 2016, og den totale bistandssummen i verden blir beregnet til ca. 1000 milliarder kroner.

• World Statistical review 2018

Det er klart at dette gigantiske byttet av verdier har betydelig innvirkning på fordelingen av verdens ressurser og goder. De store summene som er i omløp innenfor internasjonal handel forklarer litt av bakgrunnen for slagordet "handel, ikke bistand". Men er handelen rettferdig, og kan internasjonal handel føre til økt velferd for de fattige?

Handel og globalisering

Når den globale handelen vokser, blir potensielle kunder for små og store internasjonale foretak flere, og muligheten for profitt blir større. Transnasjonale selskaper kan etablere sin produksjon i land hvor kostnadene er lave, og selge til kunder i hele verden. Dette innebærer at prisene i utgangspunktet kan bli lavere, vareutvalget større, og at flere og flere av varene du handler i Norge stammer fra utlandet. Vi lever på mange måter i en global handels- og forbrukerøkonomi.

Hvis alle med ett kjøpte det de bare strengt tatt trengte, ville verdensøkonomien midlertidig bryte sammen. Den stadige effektiviseringen av produksjon og økte utnyttelse av ressurser krever større forbruk av oss kjøpesterke for å opprettholde sysselsetting og det økonomiske systemet, eller omvendt; vårt stadig økende forbruk krever effektivisering av produksjon og økt utnyttelse av ressurser. Samtidig er ingen land i stand til å produsere effektivt alt næringslivet og innbyggerne trenger eller ønsker. Internasjonal handel er kanskje nødvendig, men er det nødvendigvis noe rettferdig med den?

En studie, med blant annet handelshøyskolen i Bergen som bidragsyter, skal ha kommet fram til at i 2012 ble det totalt overført 1,3 trillioner $ (10 594 billioner kroner) til fattige land i form av bistand, investeringer og inntekter fra utlandet. Problemet er at det samtidig skal ha gått 3,3 trillion $ (26 890 billioner kroner) ut fra de fattige landene.

• Noen mener at veksten i internasjonal handel og globaliseringen av et frihandelssystem fører til at de fattige blir fattigere, og bare gir kapitalsterke større muligheter til å skaffe seg utbytte på bekostning av andre.
• Andre mener at vekst i internasjonal handel er bra for verdensøkonomien, og at frihandel i lengden fører til en forbedring av levestandarden som kommer folk flest, i hele verden, til gode.

Les mer

• NOU: Samstemt for utvikling - kapittel 4. Handel
• The Guardian: Aid in reverse
• CMI: Handel og bistand kan utfylle hverandre
• NHO: Handel er viktigere en bistand
• Panorama nyheter: Tanzanaia - equinor nærmer seg underskriving av gigant avtale

Å måle økonomi, handel og velferd

De fleste land som har økt sin internasjonale handel har også opplevd økonomisk vekst. Det er vanlig å bruke bruttonasjonalproduktet som mål for økonomien i et land. (BNP, verdien av varer og tjenester som blir produsert i et land i løpet av et år).

Det er ikke helt uproblematisk å bruke BNP som mål på et lands økonomiske utvikling. Landene i sør har fått krav og råd om økt satsing på eksport og privatisering av offentlig virksomhet fra de internasjonale finansinstitusjonene. Dette resulterer nettopp i at BNP øker, men det er mye verdiskapning og økonomisk aktivitet som ikke gjenspeiles i BNP. Hvis folk bytter varer og tjenester på et lokalt marked kommer det for eksempel ikke med i BNP. En mer moderne økonomi, og en bedre kapasitet i de nasjonale finans- og statistikkinstitusjonene vil normalt føre til økt registrert BNP.

Det viser seg at sammenhengen mellom et lands økende vareeksport og BNP er langt større enn sammenhengen mellom handel og folks levestandard. (Human development report). Statistikk for økonomi og velferd tyder på en generell positiv utvikling i verden, men samtidig viser de at utviklingen i større grad har begunstiget de rike, og at forskjellene er blitt større.

Les mer:

• Bistandsaktuelt: Tall-lek om Afrikas utvikling
• Spørsmål og svar: Forskjellene mellom fattige og rike land
• Spørsmål og svar: Hva er verdens fattigste land

Urettferdig handel: Seks årsaker til å tape på markedet

1) Råvarer
Landene i sør, og særlig Afrika og Latin-Amerika eksporterer i stor grad råvarer. I forhold til foredlede produkt har råvareprisen stort sett sunket kraftig. IMF presset mange råvareprodusenter til å prioritere produksjon for eksport, det førte til fall i priser på for eksempel kaffe. Selv om en bananrepublikk effektiviserer produksjonen og kan tilby masse bananer på markedet, er det vanskelig å få folk til å spise flere bananer.

Fall i råvarepriser betydde at råvareprodusenter må arbeide og investere mer for å kunne bytte til seg de samme varene som tidligere. Dette er noe av bakgrunnen når man snakker om ulikt bytte, en urettferdig handel.

Den økonomiske veksten i Kina har endret litt på dette bildet. Etterspørselen etter råvarer fra Kina har økt, samtidig som den økte produksjonene i Kina har ført til lavere priser på for eksempel klær og elektronikkprodukter.

2) Makt
Ulike aktører, om det er land, internasjonale selskaper eller interessegrupper, har svært ulik innflytelse og spillerom på markedet og arenaen hvor beslutninger om avtaler og rammebetingelser for den internasjonale handel blir tatt. En står langt sterkere med penger, informasjon og kontakter enn uten i spillet om handelsregler og markedsandeler.

3) Kapital
Økonomiske ressurser gjør en bedre rustet for å konkurrere på et marked. Å drive internasjonal salgs- og markedsføringsvirksomhet krever for eksempel at en besitter kapital til å investere i denne delen av salgsprosessen. Undersøkelser har også vist at avkasting på kapital er relativt sett høyere enn den generelle økonomiske veksten.

4) Toll og subsidier
Prinsipper om frihandel skulle tilsi direkte markedsadgang i Vesten for land i sør, men ofte blir u-landene stengt ute på vareområder der de er konkurransedyktige. I-landene opererer med tiltak for å beskytte sine konkurranseutsatte næringer med subsidier og ulike former for handelsbarrierer (Se boks 1). Samtidig har fattige lenge blitt tvunget til å åpne sin egen økonomi med lave tollsatser for bl.a. å motta lån fra IMF. Fra det internasjonale finansmiljøet blir de gjerne møtt med argumentasjon om at proteksjonistiske tiltak på lang sikt hindrer vekst i den nasjonale økonomien.

• RORG: Nyt Afrika
• euobserver: EU farm subsidies unfair

5) Informasjon
Kunnskap, kompetanse, informasjon og tilgang til teknologi er viktig for drive mest mulig effektivt og konkurrere på det internasjonale markedet. De velstående aktører besitter eller kan kjøpe seg slike konkurransefortrinn, og flytte penger og utgifter, på papiret, til skatteparadiser for å maksimere egne inntekter. Kompetanse og oversikt over markedet bidrar også til at mellomledd mellom et produkt fra utviklingsland, og varen som selges i f.eks. Norge, kan posisjonere seg bedre i markedet. Det gir ofte mulighet til å ta en større andel av avansen eller fortjenesten. Bortimot 25 millioner kaffebønder i verden opplevde en krise som truet eksistensgrunnlaget deres, men transnasjonale selskaper som Nestlé hadde samtidig store overskudd på sin handel med kaffe.

6) Infrastruktur og institusjoner
Infrastruktur og institusjoner er dårlig utbygd i utviklingsland. Landenes konkurransefortrinn er i mange tilfeller lavkostnadsproduksjon. De har tilgang til rimelige råvarer, billig arbeidskraft, gjerne lave skatter og avgifter og manglende regulering for både arbeidsmiljø og det økologiske miljøet. Mange peker på at den internasjonale konkurransen med stor vekt på profitt til de som investerer kapital fører til et kappløp mot bunnen for fattige land. En bunn med dårlige arbeidsforhold, lave lønninger og lite penger som legges igjen til fellesskapet og utbygging av offentlige tjenester, inkludert infrastruktur og utdanning. Dermed svekkes konkurranseevnen til de som taper i kappløpet på lang sikt. Noen land derimot, særlig i Sørøst Asia, ser ut til å kunne løpe fra bunnen.

Å forstå internasjonal handel

Med mer enn 130 000 milliarder kroner i omløp og hele verden som arena blir det lett å gå seg vill i internasjonal handel. En formulerer kanskje noen forenklede resonnementer og påstander, og prøver å lage statistikk ut av fenomen som vanskelig kan la seg kvantifisere og sammenligne. Det er vanskelig, sannsynligvis umulig, å få alt på korrekt plass mellom noen bokpermer, i et excelark eller i hodet.

På slutten av det forrige århundre ble det vanlig å påpeke at ideologiene er døde. Påstandene er bare riktige på den måten at mange aktører kanskje er mer ubevisste om hvilke idéer og tanker om verden som er med på prege egne og andre sin adferd. En mener kanskje at en handler funksjonelt og rasjonelt, men en har alltid en subjektiv eller verdipreget oppfatning av hvilket resultat som er funksjonelt. Det kan for eksempel få konsekvenser for statistikk som presenteres:
Minervanett: Modelkamp i SSB

Innenfor internasjonal handel har nyliberalisme eller ny klassisk frihandelsteori lenge vært den dominerende idé, og retningslinje for alle varene og pengene som skifter hender over landegrensene. Det er få viktige aktører som ikke snakker i termer av nyliberalisme, selv om mange land i praksis ønsker seg unntak når dette er formålstjenlig (proteksjonisme). Særlig har nyliberalismen lenge satt sitt preg på de internasjonale institusjonene som styrer med handel og økonomi på verdensbasis.

Teorier om økonomi og handel

Litteraturen om internasjonal handel er omfattende. Kanskje det er skrevet en side for hver av 130 000 milliarder kronene. Her er en kortversjon av de mest grunnleggende retningene som er utgangspunkt for både politikk og det som skrives om internasjonal handel.

Merkantialismen
Her tenker en seg at nasjonale interesser er nært knyttet til handel. Slike interesser skal være med på å forme nasjonens handelspolitikk. Statene bør beskytte næringer ut fra nasjonale politiske hensyn. Merkantilismen hadde sitt høydepunkt under industrialiseringen, da grunnlaget for de fleste europeiske stater ble dannet på 1700-1800 tallet. De nye nasjonsstatene la vekt på å beskytte og bygge opp egen produksjon av varer som var viktige for intern stabilitet, sikkerhet og utvikling. En ønsket å holde lave matvarepriser, unngå unødig import av luksusvarer, og bygge opp egen eksport. På 1800-tallet ønsket land som USA, Frankrike og Tyskland å beskytte sin nyetablerte industri mot den mer utviklede produksjonen i England. Disse ideene er fremdeles aktuelle, blant annet hos Donald Trump. Tanken om at "eksport er bra, import er et problem" preger mange nasjoners handelsagenda. Dette blir kalt nymerkantialisme (Hveem 1996 side 172-173). Innenfor for økonomiske modeller for forskning vil en legge vekt på et bredt sett av staters interesser, hvor aktørene ikke alltid opptrer rasjonelt for å "tjene" mest penger.

Vi har allerede sett på konkrete eksempler på utslag av denne politikken tidligere, som beskyttelse av bl.a. tekstilindustrien og jordbruk i vestlige land. Argumenter om å beholde egen matproduksjon som en del av matvareberedskapen og for å opprettholde sysselsetting og bosetting i distriktsområder kan være tunge argumenter for en slik handelspolitikk. Proteksjonistiske tiltak kan ofte være resultat av press fra sterke nasjonale særinteresser, i form av ulike næringer eller store bedrifter. Slik politikk trenger ikke nødvendigvis å være i nasjonens interesse. Innenfor WTO er et sentralt forhandlingstema i hvor stor grad det er legitimt og klokt av utviklingsland å bruke slike ideer og de verktøy som hører til for å utvikle sin nyetablerte industri.

Frihandelsteori
Idealet for frihandelsteori er fraværet av ulike reguleringer på handelsvirksomhet. Alle skal kunne handle fritt med andre mennesker, også på tvers av landegrenser, uten å bli hemmet av avgifter, kvoter og toll knyttet til handel. Dette er den klassiske liberaløkonomiske teori, kjent fra Adam Smiths Wealth of the Nations fra 1776. Alle aktørene er motivert av en egeninteresse i å øke egen velferd. Dette fører til en konkurranse på markedet som i stor grad fungerer selvregulerende og som alle tjener på. Begrepet "markedets usynlige hånd" kjenner vi fra denne teorien.

Økonomen David Ricardo utviklet Smiths ideer. Det grunnleggende poenget i Ricardos tanker om internasjonal handel er kjent som teorien om det komparative fortrinn. Kort sagt betyr det at et land vil produsere den varen de forholdsvis kan produsere billigst i forhold til andre land. Litt mer omfattende illustreres det best med et enkelt eksempel.

Vi forestiller oss at det eksisterer to land i verden og to varer, og det brukes bare arbeidskraft i produksjonen.
Tabellen viser hvor mye arbeidskraft som brukes i produksjonen:

Til en datamaskin Til en sekk ris
Vest 10 15
Øst 40 20

Vest kan bruke mindre arbeidskraft både i produksjonen av datamaskiner og rissekker. Men i følge teorien har Øst likevel en komparativfordel i å produsere ris. Begge land vil tjene på at Nord spesialiserer seg i PC-produksjon, og Øst i produksjonen av ris. Dette gir størst utbytte for begge land. (Bach & Nordbo s. 19, 1999).

Så enkel er ikke verden, særlig ikke i vår tid. Dette har ført til at økonomer har prøvd å endre og videreføre Ricardos modell til en mer kompleks verden. Mange betingelser har endret seg og resonnementer ved teorien har hatt klare mangler. Men det grunnleggende i teorien er fremdeles at med internasjonal frihandel spesialiserer land seg i å produsere det de kan mest effektivt, og med best kvalitet. Slik blir de konkurransedyktige på det internasjonale markedet. Varer som andre kan produsere billigere og med bedre kvalitet, importerer landet med den utenlandske valutaen som eksporten fører inn. Den internasjonale konkurransen skal på den måten føre til en arbeidsdeling som bidrar til en stadig effektivisering og økonomisk vekst.

Forsvarer av frihandelsteorien vil ofte også understreke verdiaspektet med frihet på markedet. Alle har muligheten til å kjøpe og selge uten begrensninger, de kan selv velge sine disposisjoner fritt fra statlige restriksjoner. Mange frihandelstilhengere vil hevde at dette har en moralsk verdi som har vel så stor tyngde som den økonomiske siden. Frihandelsteorien kan vi gjerne kalle en harmonimodell. De som forfekter frihandel som retningslinje for internasjonal handel argumenterer med at frihandel fører til økonomisk effektivisering og samtidig bedre velferd for de aller fleste. Frihandel vil føre til utvikling og industriell "take off" for utviklingslandene, slik industrialiseringen bygget opp landene i vesten.

Det er ikke slik at handelssystemet i dag er absolutt frihandel selv om utviklingen har gått i den retningen, og WTO (Verdens handelsorganisasjon) har som uttalt mål å gjøre den internasjonale handelen friere. Det blir alltid vanskelig å skille den økonomiske arena fra den politiske. Den økonomiske sfæren eksisterer ikke uavhengig av andre samfunnsområder. Politiske, økonomiske, kulturelle, sosiale og militære dimensjoner er vevd sammen. Aktører bruker enhver arena til å forsvare sine egeninteresser i kampen om velferd, ikke bare på handelsmarkedet. I viktige rammeorganisasjoner som WTO pleier de sterke aktørene å vinne fram i de sentrale spørsmålene.

En annen side som kan problematisere konsekvensene av frihandel og fri kapitalflyt er forholdet til fordeling og hvem som genererer profitt fra produksjonen. Hvis et land er konkurransedyktig på områder som lave arbeidskraftkostnader og lave skatter, vil gjerne den største andel av profitten gå til internasjonale kapitalinvestorer og mellomledd.

Underutvikling og Ulikt bytte
Selv om den mer klassisk marxistisk inspirerte teorien om underutvikling og avhengighet ikke er en ren handelsteori, peker disse tankene på innebygde ulikheter ved internasjonal handel som er viktige å kjenne til. Retningen utgjør også en kritikk av frihandelsretningen som står så sterk i dagens globale handelspolitikk. Teorien tar utgangspunkt i det skeive maktforholdet på markedet, og mener at dagens internasjonale system ikke kan forstås uten å ta hensyn til historien, spesielt imperialismen.

Sentrum- Periferi:
Et sentralt punkt er tanken om at det økonomiske sentrum (de industrialiserte land og tidligere kolonimakter) allierer seg med en elite i de økonomiske periferiene (utviklingslandene) som er interessert i å opprettholde det eksisterende system; eksport av rimelige råvarer til de industrialiserte land. Profitten av denne prosessen havner i i-landene, og hos eliten eller mellomledd i utviklingsland. De er mer interesserte i forbruk av luksus, (som innebærer import fra industriland), enn å investere i nye former for næringsliv som kan utfordre deres priviligerte stilling.

Ulikt bytte:
Tanken her er at de fattige landene handler med varer som inneholder flere arbeidstimer enn i de rike landene. Resultatet er en overføring av verdier fra fattige land til rike land. Bakgrunnen for dette er bl.a maktrelasjonene mellom landene, og utviklingslands ensidige avhengighet av noen få råvarer. Det siste medfører at et u-land mangler omstillingsmuligheter innenfor produksjon når markedsprisene på f.eks. kaffe synker.

• Wikipedia: Development theory
• Wikipedia: International trade theory
• Tore Linné Eriksen: Fattigdomsspiralen: Forskjellige forklaringer
• Helge Hveem: Makt og velferd i det globale samfunn - Det internasjonale handelssystemet s. 167

Hva er egentlig Verdens Handelsorganisasjon?

Verdens Handelsorganisasjon (WTO) er den eneste globale institusjonen som regulerer handelen mellom stater. I organisasjonen blir det forhandlet fram bindende kontraktfestede avtaler. Slike avtaler kan inneholde bestemmelser for hvordan stater kan behandle mange interne lover og forskrifter som angår handel, og regler som utgjør en plattform for handelsrelasjoner mellom stater.

WTOs mål og funksjoner er

• Å skape en friere verdenshandel.
• Å skape et regelverk for handelen gjennom forhandlinger mellom landene
• Å kontrollere at regelverket følges og løse handelstvister som oppstår mellom land eller internasjonale selskaper.