Konflikten i Sør-Kinahavet
Uenighet om havområder i Sør-Kinahavet
Det er sju land som har motstridende krav på øyer, skjær og havområder i Sør-Kinahavet. Områdene inneholder store fiskeressurser, og en antar også at det er store verdier i havområdet i form av olje og gass. Sør-Kinahavet er også en av de mest trafikkerte sjøveien i verden.
I tillegg er øyene i området av stor militærstrategisk betydning for Kina. Gjennom å kontrollere området militært kan de de styrke sin rolle som en stormakt i stillhaveområdet og i større grad utfordre USA.
Landene som er involvert i konflikten er Brunei, Kina, Indonesia, Malaysia, Filippinene, Taiwan og Vietnam.
Taiwan er et eget kapittel, og vel så det, i denne historien. Taiwan er ikke en internasjonalt anerkjent stat, og Kina har ambisjoner om å innlemme Taiwan som en del av fastlandskina. Konflikten ble trappet opp i forbindelse med lederen av kongressen i USA, Pelosi, sitt besøk til Taiwan i 2022.
Foruten landene som har motstridene krav er også USA en viktig aktør i konflikten. De ønsker å sikre navigasjonsfrihet i det de mener er internasjonalt farvann, og har stor mistro til den kinesisk ekspansjonen og militariseringen av øyene i området. USA er også tradisjonelt allierte med noen av landene som har territoriale krav i konflikt med Kina sin såkalte 9 punkts linje. En grenselinje som definerer Kinas territoriale krav i Sør-Kinahavet, med opprinnelse fra den Kinesiske republikken (1912-1949)
Les mer
NRK: satellittbilder avslører kinesisk opprustning i Sør-Kinahavet NRK: Filippinske fiskere vil ha krig med Kina NRK: Dom avviser kinas krav i Sør-Kinahavet NRK: Vil Kina invadere?
Havrett og historiske hevd i Sør-Kinahavet
Kina sin 9 punkt linje blir begrunnet med områder Kina skal ha hatt kontroll over så langt tilbake som år 100 e.kr. Å gjøre hevd på områder basert på grenser fra over 2000 år tilbake i tiden fører fort til uoverensstemmelser. Deler av linjen strekker seg svært langt sør fra det kinesiske fastlandet, og godt innenfor det som normalt ansees som andre land sin økonomiske sone (200 nautiske mil). En internasjonal domstol har avvist kravet til Kina.
Det finnes retningslinjer i havrettskonvensjonen for å avgjøre tvister om territorium på havet. I dette tilfellet legger Kina også til grunn historiske argumenter, for å styrke sine krav til øygruppene i området. Her kan du lese om hvordan havretten er avgjørende for Norges maritime grenser.
Områder det strides om
Paraceløyene og Vietnam sin territorial grense: Kina og Vietnam gjør krav på øyene og havområder langs hele Vietnam sin kystlinje. Det har vært flere episoder mellom Vietnam og Kina. Kina har bygget ut baser på flere av øyene, blant annet på Woody Island (bildet over). Scarborough Reef: Blir gjort krav på av Filippinene og Kina. Kina gjør krav på havområder helt opp til Filippinene sitt territorialområde. Spratly-øyene: Kina gjør hevd på hele området, og flere andre gjør krav på deler av øygruppen, Havområdet nord for Natuna Island: Indonesiske øy, med kinesiske krav i det nærliggende farvannet. James shoal: Ligger innenfor Malaysia sin økonomiske sone, men også innenfor Kina sin 9 punkts grenser. Havområde nord for Borneo: Foruten Kina gjør både Brunei, Malysia, Indonesia og Taiwan krav på havområder her.