Hvorfor blir det krig?

Bakgrunnen for hvordan kriger oppstår er svært forskjellige. Selv om aktiviteten gjerne har mye til felles trenger ikke årsakene å være de samme. Konflikter har ofte ulike årsaker, og en konflikt kan ha mange årsaker.

Det er altså svært komplisert å forstå hvordan væpnede konflikter oppstår, og det kan være vanskelig å forklare hvorfor. Nedenfor er det noen stikkord og begreper som en bør forholde seg til om en ønsker å forstå mer om hvordan en konflikt blir en krig.

Det finnes ulike typer konflikter og kriger, og hvis en skal si noe om hvorfor det blir krig, må en først se hvilken type konflikt det er vi ønsker å analysere. Det første en må skille mellom er borgerkriger og mellomstatlige kriger.

Ifølge konfliktbarometeret til Heidelberg Institute var det 19 begrensede kriger og 21 kriger i 2020. Av disse mente de at 25 var borgerkriger, 7 var på et undernasjonalt nivå (det vil si at det er en intern konflikt mellom to eller flere grupper uten at staten/myndighetene er en part i krigen) og 8 var mellomstatlige kriger, de involverte to eller flere stater. Ofte har borgerkriger også internasjonale forgreininger, men en kan trygt si at de aller fleste av dagens kriger er borgerkriger.

Hvorfor blir det borgerkrig?

Generelt kan en si at årsaken til borgerkriger er at noen grupper innenfor statens område bestrider eller godtar ikke at myndighetene har makten innenfor dette område, eller territorium. En av de mest brukte definisjonene på en stat er Max Weber sin definisjon, at en stat har monopol/enerett på legitim/godkjent bruk av vold innenfor et territorium. Oppstår det en borgerkrig betyr det at en gruppe bestrider eller utfordrer denne legitimiteten, og at staten ikke har nok autoritet eller makt til å hindre at gruppen bryter statens voldsmonopol. Nedenfor er det beskrevet noen årsaker til at dette skjer.

• Konfliktlinjer

Det må være en konflikt som er alvorlig nok til at statens legitimitet bestrides, og at det mobiliseres til væpnet motstand. Det kan for eksempel være splid rundt emner som; etnisitet, region, økonomi og ulikhet, ideologi, kultur, religion eller naturressurser. Oppstår det en borgerkrig vil en ofte se en kombinasjon av flere slike konfliktlinjer (sammenfallende konfliktlinjer). Noen studier har for eksempel funnet at samfunn med mange etniske grupper ikke nødvendigvis har større risiko for utbrudd av borgerkrig, men hvis det også er økonomiske, eller forskjeller på den politiske makten til gruppene, så øker muligheten for at det bryter ut borgerkrig.

I Europa så vi utviklingen av nasjonalstater på 1800-tallet. De europeiske statene har i stor grad vært modell for de nye statsdannelsene i kjølvannet av kolonitiden. En slik stat kan fort få problemer hvis den omfatter ulike etniske grupper med nasjonale ambisjoner innenfor grensene, eller andre som ikke føler tilhørighet til den nasjonen som staten, eller sentrum, bygger sin legitimitet og identitet på.

• Ledere og makt

Stater klarer gjerne å håndtere konfliktlinjer knyttet til for eksempel etnisitet og region, helt til det er ledere eller andre aktører som i en gitt situasjon mobiliseres langs slike skillelinjer for å styrke sin posisjon og makt.

• Svake stater

Noen stater kan mangle institusjonalisert fredelige kanaler for å løse slike konflikter som opposisjonen godtar. Det kan for eksempel være demokratiske valg eller domstoler. Samtidig har gjerne staten ikke tilstrekkelig kontroll over samfunnet til å bruke makt for å hindre at det utvikler seg væpnede motstandsgrupper.

• Ressurser

Opprørsgruppene må ha tilgang til våpen, rekrutter, andre ressurser og gjerne eksterne allierte. Kampen om kontroll eller tilgang til verdifulle naturressurser er ofte også en av årsakene til voldsbruken. I Afrika har begrepet voldsentreprenører vært brukt om noen av opprørsgruppene, særlig i DR Kongo. Tilgang til ressurser og penger var også en av årsakene til at ISIS satset på å kontrollere et større territorium.

• Volds- og krigsprofitører

Av og til kan en se at konflikter og borgerkriger får en egen dynamikk. Voldsbruk fører til mer hat mellom gruppene i konflikt, og det er ofte aktører, både ledere og soldater, som baserer sin støtte, karriere eller livsgrunnlag på konflikten og bruken av våpen. Særlig i Afrika har en sett opprørsgrupper som har mer til felles med mafia eller kriminelle bander enn en opprørsorganisasjon med ideologiske eller politiske målsetninger.

• Smitteeffekt

Noen forskere har funnet at den største risikoen for at det skal bryte ut væpnet konflikt i et land, er at naboen har en. Opprørsorganisasjoner bryr seg sjelden om landegrenser, og ofte ser en at en krig fører til at menn med våpen krysser grenser. En har særlig sett dette i Afrika hvor statene er svake og har liten kontroll med grensene.

Mellomstatlige kriger

Mange borgerkriger blir en arena hvor stormakter eller naboland kjemper en såkalt stedfortrederkrig, men krigshandlinger mellom styrker fra to stater har vært sjeldnere de siste ti-årene. USA sitt angrep på Irak er ett av få eksempler. Det er kanskje enda vanskeligere å gi en generell forklaring på hvordan konflikter mellom stater utvikler seg til en krig enn en borgerkrig. Slike kriger er ofte knyttet til konflikter om; territorium, ressurser, sikkerhetsspørsmål, internasjonale makt forhold og/eller en eksisterende internkonflikt som fører til intervensjon fra andre stater.
Eksempler på internasjonale kriger er USA sitt angrep på Irak, og Russland sin invasjon av Ukraina.