Hvordan definere ulike typer konflikter og kriger?
Håkon Hestvik
10.08.2023
Væpnet konflikt og folkeretten
Den internasjonale humanitære retten, som er veiledende for internasjonale domstoler og FN når de skal gjøre politiske og juridiske vedtak, skiller tradisjonelt mellom to typer væpnede konflikter:
Internasjonal væpnet konflikt: Væpnet konflikt mellom to eller flere internasjonalt anerkjente statlige aktører. Ikke-internasjonal konflikt: Væpnet konflikt mellom statlige styrker og ikke statlige styrker, eller bare mellom ikke-statlige grupper.
Etter 2. verdenskrig har internasjonale væpnede konflikter blitt sjeldnere, men ofte får det som er en intern-statlig konflikt internasjonale forgreininger. Derfor har en også begynt å bruke begrepet internasjonalisert væpnet konflikt i den internasjonale folkeretten, når to eller flere stater støter ulike parter i en intern konflikt. I Syria begynte krigen som et internt opprør mot myndighetene, men mange andre stater har etter hvert blitt involvert i kampene, men de er veldig påpasselig med å ikke komme i direkte konflikt med en annen stat sine styrker.
For at det skal ansees som en krig eller væpnet konflikt i forhold til internasjonal rett må det være et "minimums nivå, av intensitet og organisert væpnet aktivitet". Tidligere var en også opptatt av om statene selv definerte de væpnede aktivitetene som krig og om det forelå en krigserklæring. Det har blitt lite aktuelt, sjelden blir det offisielt erklært krig mellom to parter i våre dager.
I tillegg til væpnet konflikt mellom stater åpner definisjonen for internasjonal væpnet konflikt til også å inkludere en "frigjøringskrig mot en kolonimakt, fremmed okkupasjonsmakt eller et rasistisk regime".
Om en konflikt kan defineres som internasjonal eller ikke er viktig for hvordan FN og andre aktører kan forholde seg til konflikten eller krigen. Tradisjonelt står en stats suverenitet svært sterkt i folkeretten, og de internasjonale humanitære reglene som skal regulere kriger gjelder først og fremst bare for internasjonale konflikter. Det gjør det juridisk vanskelig for det internasjonale samfunnet å gripe inn i de fleste av dagens konflikter, som først og fremst er interne konflikter.
Etter folkemordet i Rwanda, innførte en også begrepet R2P, «reason to protect», som et mandat for det internasjonale samfunn å gripe inn mot suverene stater når det forelå ensidig voldsbruk mot egen befolkning. Dette prinsippet har blant annet ligget til grunn for intervensjon i Elfenbenskysten og Libya. Erfaringene med aksjonen i Libya har også ført til at en igjen er blitt mer tilbakeholden og reservert i forhold til å gripe inn i suverene staters anliggende. Det har vært et sentralt argument mot internasjonal intervensjon mot Assad-regimet i Syria, blant annet brukt av Russland og Kina.
Ruud & Ulfstein: Innføring i folkerett - Krigens folkerett Røde Kors: Armed conflict Spørsmål og svar: Utfordringer for FNs fredsarbeid FN-sambandet: FN, fred og sikkerhet
Definisjoner av væpnet konflikt og krig
Hvis en gjennom forskning skal lære noe om krig og konflikter er det vanskelig å forholde seg til en definisjon om "et minimums nivå av intensitet". En trenger en mer presis operasjonell definisjon som gjør at andre kan teste forskningsresultater. En væpnet konflikt eller begrenset krig defineres av både Heidelberg institute og UCDP med at en væpnet konflikt, eller armed har mellom 25 – 1000 drepte i året som en direkte følge av krigshandlingene. Er det mer enn 1000 drepte i løpet av et år defineres konflikten som en krig (war).
UCDP - væpnet konflikt En stridighet som angår regjering, og/eller territorium hvor bruken av våpen mellom to parter, hvor minst en er en stat, resulterer i 25 døde relatert til kamper i løpet av et år.
Men følgene av krig er ikke bare lidelsene som er et direkte resultat av krigshandlingene. Krig fører ofte også til flyktningkriser, sosial nød, sult (Somalia, Sør-Sudan) og massive brudd på menneskerettigheter Dette er også sider ved en krig som Heidelberg Instituttet vurderer for å beskrive hvor alvorlig en væpnet konflikt er. Andre element for å vurdere konfliktens intensitet er hvilke våpen som blir brukt, materielle skader og antall soldater som er involvert.
Parter i konflikten
Andre viktige kriterium for å skille mellom ulike typer konflikter, kan være både partene i konflikten, og årsaken til konflikten.
For å unngå å sammenligne epler og appelsiner er det viktig å skille mellom ulike typer konflikter. En voldelig konflikt uten at en stat er involvert kan være et helt annet fenomen enn en krig som springer ut av det vi forbinder med politiske konflikter. Den kan ha mer karakter av kriminell virksomhet. Det kan være narkotika kartell som slåss med hverandre eller andre militante grupperinger, som i Mexico og Colombia, eller konkurrerende militante grupperinger og bander, som i Syria, Afghanistan og Kongo. Ofte er skillet mellom kriminelle bander og ideologiske opprørsgrupper vanskelig å se. Mange opprørsgrupper driver også med kriminelle aktiviteter for å finansiere krig, eller å berike seg selv. ISIS, militante grupper i DR Kongo og Colombia kan ha mange likhetstrekk med kriminelle bander og mafia.
Heidelberg Institute for International Conflict Research opererer med disse typene væpnet konflikter:
Mellomstatlig konflikt
Involverer bare anerkjente statlige aktører
Intern-statlig konflikt
Involverer både statlige og ikke statlige aktører
Under-statlig konflikt
Involverer kun ikke statlige aktører
Skal en se etter årsakene til en ren internasjonal konflikt må en bruke andre teorier, enn om en skal analysere en intern-statlig konflikt, eller en under-statlig konflikt.
Vi har sett at det ikke alltid er like lett å si om konflikter er interne eller mellomstatlige, og at de kan utvikle seg over tid. Ofte kan fremmede stater ha sterke interesser, og være alliert med en part i en intern konflikt. De siste årene har vi sett flere konflikter hvor eksterne stater kjemper, ikke bare gjennom å bevæpne og støtte en stedfortreder, men også å angripe opprørsstyrker. Den foretrukne måten, er å gjøre det gjennom flyangrep. Konflikten i Jemen, og Syria er noen eksempler.
