Europeernes oversjøiske kulturmøter
Håkon Hestvik
21.06.2022
Drivkrefter for de oversjøiske ekspedisjonene
Det var litt ulike motiver for de første europeiske oversjøiske ekspedisjonene. Å finne store verdier gjennom erobring og handel stod sentralt, men utforskertrang, eventyrlyst og status spilte også en rolle. Foruten mandat fra sin konge eller dronning, var også Paven sin velsignelse og oppdraget om å spre kristendom et viktig motiv. Særlig den tidlige koloniseringen av Amerika har blitt oppsummert med ordene Gud, gull og ære.
Portugiserne utforsket Afrikas vestkyst på 1400-tallet. I 1484 reiste Diogo Cão langs kysten til Angola, og fikk mye heder og ære når han vendte hjem. I 1487 seilte Bartolomeu Dias rundt Afrika, og i 1497 la Vasco da Gama ut på ekspedisjonen for å nå fram til India sjøveien. I Øst-Afrika fikk de hjelp av en lokalkjent "los", som hjalp dem med å krysse det Indiske hav, og etablere kystveien mellom India og Portugal i 1498.
Aschehougs verdenshistorie: Den portugisiske ekspansjonen Khan Acadamy: Motivation for Eurpean conquest of the New World NDLA: Oversjøisk ekspansjon
Koloniseringen av Amerika
I 1484 avslo Portugiserne å støtte Columbus sin plan om å finne sjøveien til India ved å seile mot vest. Det er litt usikkert hvorfor Portugal sa nei, men det er grunn til å tro at en av grunnene var at de var godt i gang med å finne sjøveien til India ved å dra rundt Afrika. Fra Castilla og Aragon (Spania) fikk han derimot støtte til ekspedisjonen. Dronning Isabella og Kong Ferdinand så gjerne på dette som en mulighet til å konkurrere med Portugal om status og makt på verdenshavene. I 1492, etter at portugiserne hadde rundet Afrika, men før de hadde rukket fram til India, reiste Columbus over Atlanterhavet og oppdaget De vestindiske øyer og etter hvert det amerikanske kontinentet. De trodde i første omgang at de hadde funnet sjøveien til de østlige delene av Asia og Kina
Hvordan skaffet europeerne seg kontroll
Europeerne hadde en overlegen teknologi, særlig maritim og militært. De hadde også en militær tradisjon og organisasjon som ofte var mer effektiv enn kulturene de møte, særlig på det amerikanske kontinentet. I India møte de rike og velutviklede fyrstedømmer. Sjøfarten til disse mektige rikene var først og fremst rettet mot handel, og de hadde lite å stille opp mot portugisernes krigsflåte.
På De vestindiske øyene møtte de mindre stammesamfunn, men på fastlandet støtte de etter hvert større sivilisasjoner som Inkariket, aztekerne og mayaindianere. Selv om de dominerte militært trenge de også allierte i de nye områdene. De allierte seg med grupper som til dels var undertrykket og presset til side av de større maktsentrene, og rekrutterte leiesoldater/krigere blant lokalbefolkningen. Slik kunne de med få soldater nedkjempe store og veletablerte riker. Slike allianser og bruk av leiesoldater ble et mønster i koloniseringen som skulle bli utført de neste århundrene.
Aschehougs verdenshistorie: Spanierne mot Aztekerriket Aschehougs verdenshistorie: Inkarikets undergang NDLA: Amerika
Konsekvenser av kulturmøtene
Konsekvensene for den opprinnelige befolkningen ble katastrofal. Ikke ble de bare nedkjempet og deres sivilisasjoner lagt i grus, men de ble også rammet av sykdommer og epidemier. Det finnes ingen nøyaktige tall, men kanskje så mye som 95 % av den innfødte befolkningen døde på grunn av sykdommer
I løpet av 1500-tallet reiste over 200 000 europeere til Amerika og bosatte seg der. Det ble en opphoping av rikdom i Spania, og det førte etter hvert til en sterk inflasjon i hjemlandet. Det medførte at det etter hvert ble vanskelig for Spania å konkurrere med sine europeiske handelpartnere på pris. På lang sikt ble konsekvensene av det som startet på slutten av 1400-tallet at de europeiske stormaktene fikk herredømme over verdenshandelen og store områder på andre kontinenter, noe som på mange måter har vart helt opp til vår tid.
