Koloniseringen av Kongo

Det er to land som heter Kongo. De er kjent som Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) og Republikken Kongo som også blir kalt for Kongo-Brazzaville. Landene har ulike kolonihistorier. Kongo-Brazzaville var en fransk koloni. I Den demokratiske republikken Kongo var det Kong Leopold II og Belgia som styrte før landet ble selvstendig. Jeg antar at dette spørsmålet gjelder det største landet, DR Kongo, som de fleste tenker på når de snakker om Kongo.

Fristaten Kongo og Belgisk koloni

De første europeerne i Kongo var portugisiske sjøfarere. I 1483 satte Diogo Cão det portugisiske flagget ved utløpet til elven Kongo. Det ble raskt opprettet handelsforbindelser. Slaver ble snart den dominerende handelsvaren, og den viktigste interessen til europeerne i Kongo. Lenge var europeerne fornøyd med å drive handel og etablere handelsstasjoner langs kysten, innlandet var vanskelig fremkommelig. Portugiserne koloniserte området sør for Kongo (Angola), og franskmennene etablerte seg nord for elven Kongo.

Etter å ha hatt ambisjoner om å opprette en koloni benyttet nå Kong Leopold II seg av muligheten til å definere Kongo som en fristat under sitt herredømme i 1885. Dette var ingen vanlig koloni, men en ny "stat" med Kong Leopold som overhode. Offisielt stod humanisme og kampen mot slaveri høyt på agendaen for den nye staten, men praksisen var alt annet en humanitær. Kongo var et av områdene i Afrika som i størst grad ble plyndret under kolonitiden. Gummi var nå den viktigste råvaren i Kongo, og den ble utvunnet ved utstrakt bruk av skatt, i form av tvangsarbeid. Alternativet var gjerne en kule, å få kappet av armen, eller begge deler. I perioden under Kong Leopolds direkte styre antar Adam Hochschild at folketallet sank fra 20 til 10 millioner mennesker. Selv om nedgangen i stor grad skyldes sykdom er det kanskje et av historiens største folkemord, som knapt er nevnt i de europeiske historiebøkene. Bare i Tysklands Namibia var kolonistenes framferd i Afrika mer brutal.

Rovdriften på ressurser og mennesker fortsatte også etter at staten Belgia overtok kolonien i 1908. Fremdeles var det først og fremst gummi, som handelsmenn fra Europa beriket seg på. Gummi var en sentral råvare for industrien i Europa før og rundt 1900. Senere har det vært mange verdifulle mineraler, for eksempel diamanter, kobber og kobolt, som har vekket europeerne sin interesse. Men status og ære spilte også en betydelig rolle for Leopold II og etter hvert Belgia.

I leksikon.org kan du lese at i Belgisk Kongo utgjorde innvandrerne 1 % av befolkningen i 1958, men sto bak 95 % av investeringene og 80 % av den formelle næringslivsvirksomheten. Slike forhold kunne en finne i store deler av Afrika lenge etter frigjøringen.

• Les om økonomisk og politiske konsekvenser i Aschehougs verdenshistorie 12, side 248-251 .

Frigjøringen

Etter frigjøringen i 1960 ble Patrice Lumuba valgt til statsminister. Politikken hans førte til at han etter kort tid fikk problemer med hæren, separatister, den tidligere kolonimakten Belgia, USA og mektige internasjonale gruveselskaper. Det førte til at han søkte kontakt med Sovjet, og det tok ikke lang tid før han ble avsatt og likvidert. Både Belgia, CIA og England var involvert i det som kanskje var verdenshistoriens mest skjebnesvangre politiske drap, siden de langt mer berømte skuddene i Sarajevo 1914 førte til 1. verdenskrig. Med støtte fra vesten overtok Mobuto Sese Seko etter hvert regjeringsmakten. Han rangeres som en av de mest korrupte statsledere i nyere historie. Det meste av landets økonomiske ressurser gikk i presidenten og hans kompanjonger sine lommer, mens eksterne aktører også tjente seg lenge rike ved å få tilgang til landets naturressurser. Selv om Mobuto var opptatt av nasjonalisering ble lite gjort for å drive med statsbygging. Mobuto beholdt makten med støtte fra USA og vesten under den kalde krigen. I 1994 var Zaire (som Mobuto kalte landet) ribbet for muligheten til å utføre de funksjoner vi forbinder med en moderne stat. Resultatet ble den dødeligste krigen siden 2. verdenskrig.

• Det siste avsnittet er hentet fra svar på spørsmål om krigen i den demokratiske republikken i Kongo. Der kan du lese mer om hvordan det har gått med landet de siste ti-årene.