Makt og det internasjonale samfunnet

Hva er makt?

Ordet makt brukes i svært mange ulike sammenhenger. Selv om kjernen i begrepet har noe til felles er det forskjell på hvordan vi analyserer makt i skolegården og makt i det internasjonale samfunnet. Og når en sier "å bruke makt" så forstår en gjerne ordet på en annen måte enn når en sier "noen har makt".

I forbindelse med internasjonal politikk kan ordet makt brukes i ulike sammenhenger. Det kan være noe aktører søker, det kan være noe som utøves, eller noe en aktør har.

Det finnes mange ulike innfallsvinkler og definisjoner av makt. Generelt kan en si at de fleste dreier seg om «evnen til å få noen til å gjøre noe, ta valg eller opptre på en annen måte enn de ellers ville ha gjort». Da kan en for eksempel se for seg tilfeller hvor det blir "brukt makt", men at en likevel ikke oppnår resultatet makt.

I Store norske leksikon kan du lese mer om begrepet, og særlig om hva som er forskjellen på innflytelse og makt. Hvis det er gitt på forhånd at en aktør klarer å få noen til å handle på en annen måtte de ellers ville ha gjort har de makt, hvis ikke så har de mer eller mindre innflytelse på de andre aktørene.

• Store norske leksikon: Makt

Makt og globalisering

Både makt og globalisering er veldig innholdsrike ord. De omfatter mye og kan bety litt forskjellige ting i ulike sammenhenger. Derfor blir det vanskelig å si noe kort, presist og generelt om så vanskelige spørsmål.

I dette svaret kan du lese mer om begrepet globalisering. Blant annet at konsekvenser av globalisering kan være:

• Globalisering kan føre til at tradisjonelle politiske og juridiske institusjoner som er bygd opp rundt nasjonalstatene og ofte demokratiske prinsipper får mindre innflytelse.
• Internasjonale økonomiske aktører og store internasjonale selskaper får stor makt. Det kan bli et demokratisk problem. Politikere og demokratisk valgte institusjoner som i utgangspunktet representerer folket får mindre makt.
• Internasjonale organisasjoner, særlig de økonomiske som IMF og WTO, har fått større betydning som en følge av internasjonalisering og globalisering. Innenfor disse organisasjonen er det nok de landene med størst økonomi som har mest innflytelse, og lobbyvirksomhet fra ressurssterke aktører spiller enda større rolle her enn i nasjonale beslutningsorganer.
• De største landene, særlig de med størst økonomi, får mer makt (les om G20 nedenfor). Transnasjonale og internasjonale selskaper som Apple har på mange måter også fått langt større makt og innflytelse som en følge av globaliseringen.
• Samtidig har en sett at frivillige organisasjoner, og folkelige bevegelser kan ha stor innflytelse ved å bruke ny teknologi til å spre sitt budskap over landegrenser, og samarbeide med andre internasjonale aktører.
• FN har nok også blitt en viktigere aktør, men mangler kanskje enighet og nok innflytelse til å sette sitt preg på globaliseringen. Gjennom FN kan også statene få større innflytelse i det internasjonale systemet.

I denne rapporten fra Global Policy kan du lese om bekymringer for at lobbyister for de rike og internasjonaleselskapene får større innflytelse. Økonomi er også makt. Av de 100 største økonomiene i verden er nå over halvparten bedrifter, under 50 er stater. I denne artikkelen i Dagbladet blir det uttrykt bekymring for demokratiet og folks interesser i forhold til kapital interesser i forbindelse med forhandlingene om ny handelsavtale mellom EU og USA, USA og EU i kappløp mot bunnen.