Historiebøker fra en tenkt fremtid

Og med det en rekke romaner som fortjener å bli lest av langt flere. Bare for å oppdage hvor langt fremover de klarte å tenke de som så for seg fremtiden for 50 til 70 år siden.

Forfatteren Isaac Asimov døde av AIDS i en alder av 72 i 1992. Han ble ikke smittet etter å ha vært intim med andre, selv om han hadde et rykte for å være en som ikke trengte å lese Spillets regler av Neil Strauss (det at den kom ut 13 år etter hans død har kanskje noe å gjøre med det, men..), men fordi han var en av de uheldige som ble gitt infisert blod under en operasjon. For de som har sett bilder av Asimov, med velvokst kinnskjegg, er det lett å tenke på en vis gammel, snill og gemyttlig bestefar, og samtidig en vitenskapelig bauta hvis hensikt var å spre sin enorme viten og forundre oss med fortellinger fra en fremtids historiebøker.

I løpet av sin karriere skrev og redigerte Asimov over 500 bøker. De fleste populærvitenskapelige, men de han huskes for er noveller og romaner innen sjangeren science fiction. Sammen med Arthur C. Clarke og Robert A. Heinlein ble de tre sett på som de mest innflytelsesrike forfatterne i sin generasjon, gjerne kalt The golden age of science fiction.

Foundation-serien

Det er tre bøker i den opprinnelige Foundation-serien som samler novellene om Hari Seldons matematiske og sosiologiske teorier, som ganske eksakt skal kunne forutsi mulige endringer i fremtidens samfunn. Disse bøkene ble uhyre populære, men Asimov gikk hen og skrev andre ting. Så ble forfatterhonorarene så høye at Asimov så seg nødt til å skrive ikke en, men fire oppfølgere. Samtidig fikk han ideen om at ikke mindre enn åtte andre bøker kunne inkorporeres i denne serien. Slik fikk man The Greater Foundation Series, og det som siden er blitt historiebøker fra en tenkt fremtid.

Det hele begynner med I, Robot (1950). En novellesamling hvor Asimov tar for seg utviklingen av denne kunstige intelligensen som blir til en positronisk hjerne. Og hvordan denne skal styre en robot. Det er også her hvor han utvikler sine tre berømte robotlover. Disse robotene som skulle bli våre mekaniske fremmedarbeidere. Ved dermed gjøre alt hva fremtidens mennesker ikke vil gjøre. Fremtiden her er fra 1998 til 2052. Her finner en klassiske noveller som Liar!, Escape og The Evitable Conflict. Hovedpersonen i flere av disse er den eminente Dr. Susan Calvin. The Rest of the Robots (1964) samler de resterende robotfortellingene i denne syklusen.

Så kommer en til hvor serien egentlig starter. The Caves of Steel (1954) og menneskeheten har nådd stjernene. De har kolonialisert andre planeter. Tretten i alt og det tallet har en ekstra betydning for de av leserne som er født i USA. Og noe av det første disse kolonialistene gjorde var å hindre flere av jordens enorme menneskemasse å gjøre det samme. En blokade ble innført og på den overbefolkede planten vår så innbyggerne behov for å gå under jorden å leve. Og det er det tittelen henspiller på. Både overbefolkning og forurensning er skyld i dette og en ender opp med milliarder av mennesker som lider av en spesiell type agorafobi. Så også vår helt politimannen Elijah Baley.

Ikke bare har han en fobi for åpne plasser, men nærer selvfølgelig et glødende hat mot disse som hindrer dem å reise ut i rommet og deres bruk av robotarbeidskraft. Og han er ikke alene om å ha disse meningene. Han deler dem med nær sagt alle andre beboere av planeten. Et lik av en av de utenomjordiske blir så funnet, Baley får saken og med på kjøpet en ny partner fra de tretten planetene der ute, R Daneel Olivaw. Så kan en gjette hva R`en i navnet hans står for. Dette er historiens første kriminalroman i en science fiction setting. Og en udødelig klassiker i det tyvende århundre!

Oppfølgeren; The Naked Sun (1957), utgitt på norsk i Lanterne-serien: Naken sol, er kanskje ikke like bra. Når en skal sammenligne med et mesterverk hender det en kommer litt til kort. Allikevel er dette en glimrende oppfølger! Handlingen er lagt til en av de ytre planetene, Solaria, som er den av disse hvor bruken av roboter har nådd det ekstreme. Hvor innbyggerne lever helt avsondret fra hverandre og hvor selv samkvem mellom ektefeller holdes på et minimum. En av planetens fremste vitenskapsmenn blir funnet drept og Baley og R Daneel Olivaw blir tilkalt for å etterforske. Noe som skaper store problemer for denne jordiske detektiven med en planet med så mye åpne landskap. Den eneste mulige mistenkte er vitenskapsmannens enke, Gladia. Og der skulle vel historien være ferdig fortalt?

Tredje bok med Baley og Olivaw er The Robots at Dawn (1983) og denne gangen er handlingen er lagt til den viktigste planeten i federasjonen av de ytre plantene. Aurora er den av planetene hvor det sosiale samspillet mellom mennesker er mer normalisert enn det var på Solaria. Hat og mistenksomhet mot mennesker fra jorden er høyst til stede hos planetens befolkning. Baley har etter opplevelsene på Solaria trent seg opp til å kunne tilbringe tid utendørs. Derfor er han bedre rustet for hva som møter ham her. R Jandell Panell har blitt sabotert og hans prototype hjerne ødelagt. Det at han er identisk med Olivaw er et ytterligere problem.

Vi møter igjen Gladia, og får innsyn i hennes spesielle forhold til Panell, som hadde rollen som hennes personlige tjener. Et intrikat mysterium og en av de bøkene Asimov, en kan mistenke, skrev for pengenes skyld og kanskje en av de beste av disse. Og vi blir introdusert for R Giskard.

Den siste boken i The Robot-series er Robots and Empire (1985) og her møter en igjen Gladia, Olivaw, Giskard og en av Baleys etterkommere. Det har gått to århundrer og Elijah Baley er ikke mer. Gladia har fordelen av å ha et livsløp som er mange ganger lengre enn jordboere. Slusene har åpnet seg og jordens befolkning har overvunnet sine fobier og fått utreise til stjernene. Disse er i et stort flertall allerede når det kommer til befolkningen i de tretten opprinnelige koloniene. Dette fører til konflikter og en av disse er av et slikt format at det vil kunne få katastrofale følger. Våre helter er de eneste som kan stoppe denne fra å inntreffe.

I prosessen blir også en fjerde robot lov introdusert. Handlingen her vil få en til å si at dette er en science fiction-spenningsroman. Og en underholdende en.

Så beveger vi oss tusener av år fremover i tid og menneskeheten har fått vist at det eneste den kan sammenlignes er et virus. Enhver planet har etter hvert blitt kolonialisert og det deprimerende Asimov konkluderer med er at vi er helt alene i vår galakse. Det er her de tre bøkene i The Galactic Empire series finner sted. Det har dannet seg en rekke konstellasjoner, allianser og små og store imperier. Av disse er det Trantor som oppnår størst suksess. Til slutt omfatter denne sammenslutningen de fleste bebodde planeter i Melkeveien. Rundt regnet sånn cirka 25 millioner av dem. Og menneskeheten har nådd sitt fulle potensiale?

En kunne være fristet til å si at disse romanene hører sammen bare på grunn av titlene og at de heller ikke er skrevet i kronologisk rekkefølge. Men la oss heller komme til den litt tabloide oppsummeringen av disse tre bøkene.

The stars, like dust (1951)

Her er handlingen til tiden før Trantor samler galaksen. En har i stedet et mindre rike på 50 planeter som kaller seg Tyranni. Vår hovedperson er den unge Biron Farrill er student på jorden, Tellus, og får beskjed om at hans far er drept av styrker fra Tyranni. Han ser seg nødt til å rømme og søker iherdig etter den planeten som, etter sigende, skal lede opprøret mot disse udemokratiske lederne av Tyranni. Kanskje ikke det mest spennende plotet, Asimov skal ha uttalt at dette var romanen han var minst fornøyd med, men god tidtrøyte er det okke som.

The currents of space (1952)

En roman hvor Trantor er kommet halvveis i å samle galaksen til et rike. En roman hvor Asimov tar for seg kolonialisme og rasisme i en fremtid 35 000 år fra nå. Slike uting synes aldri å forsvinne. Han gjør en del vrier på problemstillingene og det hele ender med at de undertrykte kjemper for sin løsrivelse og frihet. Noe de også gjorde i USA 176 år tidligere. Igjen ikke stor kunst, men meget underholdende!

Pebble in the sky (1950)

Her er vår helt en pensjonert skredder, heter Joseph Schwartz og lever sitt liv i 1940-årenes Chicago. Ved at det inntreffer en ulykke i en lab med radioaktivt materiale blir han slynget fremover i tid og ender opp hvor det galaktiske imperiet er på høyden av sin makt. Problemene tårner seg opp for Joseph. Først av alt er han havnet på vår jord som nå er i ferd med å bli totalt lagt øde på grunn av radioaktivitet. Dernest hvordan venne seg til tanken på å befinne seg i en fremtid langt utenfor hans fatteevne. Og viktigst av alt: hvordan overleve det hele.

Så var en kommet til det som var utgangspunktet for hele denne serien. The Foundation Series. Opprinnelig tre bøker med noveller satt i sammenheng, så to oppfølgere og til slutt to som kom forut for de tre originale. De er som følger:

Prelude to Foundation (1988)

Forward the Foundation (1993)

Foundation (1951)

Foundation and Empire (1952)

Second Foundation (1953)

Foundation`s Edge (1982)

Foundation and Earth (1986)

De to første bøkene er noe av det siste Asimov skrev og er av en sånn kvalitet at det er ikke verdt å nevne dem. Allikevel bare si at her møter en den vanvittig begavede forskeren Hari Seldon og får vite hva som skulle til for å komme opp med teorien og følgende bruk av psychohistory. En vitenskapelig metode til å se fremtiden nesten eksakt ved hjelp av å kombinere matematikk, sosiologi og en rekke andre vitenskaper. Det er også her hvor Seldon påvirkes til å komme opp med ideen og senere utførelsen av The Foundation.

Så var det å si noe om disse fem siste bøkene. For ikke å ødelegge gleden ved å lese dem, vil dette bare bli en presentasjon i stikkordsform.

Foundation tar for seg etableringen av planeten utvalgt til å bli hovedsete for denne satsingen på dette fremtidsrettede samfunnet. Og for hvert uløselige problem de møter har, den nå avdøde, Hari Seldon kalkulert frem en løsning. Disse er spilt inn mens han ennå levde og tas frem ved behov.

I Foundation and Empire kommer The Foundation, som nå har vokst til å omfatte en rekke planeter, i konflikt med det døende imperiet Trantor. I en siste krampetrekning fra dennes side på å gjenopprette tidligere makt og innflytelse. Vil Seldon ha forutsett dette.

Med Second Foundation går det opp for våre helter at psychohistory ikke er ufeilbarlig. Dermed må en søke løsninger et annet sted i galaksen. Og dermed starter letingen etter denne.

Så går det en del år og historien fortsetter i Foundation`s Edge. Her benytter også Asimov muligheten til å vikle inn historietråder fra tidligere bøker i serien og det det med denne romanen at en får den utvidede Foundation-serien. Og letingen fortsetter.

Så kommer Foundation and Earth ut. Avslutninger er alltid vanskelige og selv har jeg en tendens til å bli skuffet av dem. Hvorvidt denne er en av dem skal jeg la stå ubesvart. Men en ting er sikkert og det er at, den ellers så rasjonelle, Asimov må ha latt seg influere av samtidens gryende interesse for New Age.

Dermed er denne presentasjonen av noen av Asimov`s bøker til endebragt. Det er skrevet en rekke bøker av flere andre forfattere etter forfatterens død og som plasserer seg inn i historielinjen, men disse velger jeg å overse. Fordi disse bøkene av Asimov representerer noen av de beste skrevet under det som siden er blitt betegnet som Science Fiction`s gullalder.