Fantastisk litteratur
Det finnes framtidig samfunnskritikk, krim i verdensrommet og kjærlighetsskildringer mellom enhjørninger, bare for å nevne noen. Felles for god fantastisk litteratur er at den sier minst like mye om samfunnet den skrives i som samfunnet det skrives om.
De aller fleste titlene på disse listene er oversatt til norsk, men ikke alle er tilgjengelige på Sølvberget. Noen er tilgengelige på Nasjonalbibliotekets side Nettbiblioteket, andre kan bestilles fra andre bibliotek i Norge. Be oss gjerne om hjelp til å bestille inn.
En del av titlene finnes også i Bookbites.
Science fiction
Science fiction er blitt definert som «Fantasirike romaner og historier sentrert om en eller annen påstått, ofte utrolig, vitenskapelig nyvinning». (Webster’s New World Dictionary, 1959) Senere er dette blitt tydeliggjort med at den vitenskapelige eller samfunnsmessige nyvinningen skal være et grunnleggende element i samfunnet som beskrives, ellers vil det bare være «Cowboy og indianere med strålepistoler».
Noen viktige før 1900:
Thomas More: Utopia (1516) Jonathan Swift: Gullivers reiser (1726) Ludvig Holberg: Niels Klims reise til den underjordiske verden (1741) Mary Shelley: Frankenstein (1818) Jules Verne: Reisen til månen (1865)
Mellom 1900 og 1960:
Aldous Huxley: Vidunderlige nye verden (1932) Edwin Balmer: Når klodene sprenges (1933) Karel Čapek: Salamanderkrigen (1936) Karin Boye: Kallocain (1940) Robert A. Heinlein: Det hendte i morgen (1941) George Orwell: 1984 (1949) Isaac Asimov: Jeg, robot (1950) (Vi har engelsk utgave)
Science fiction etter 1960:
Arthur C. Clarke: 2001 A space odyssey (1968) Douglas Adams: Haikerens guide til galaksen (1977) Dan Simmons: Hyperion (1989) John Scalzi: De gamles krig (2005) Dmitrij Glukhovskij: Metro*2033 (2005) Ernest Cline: Ready player one (2011)
Norsk science fiction:
Ludvig Holberg: Niels Klims reise til den underjordiske verden (1741) Svend Elvestad: Professor Umbrosus (1922) Øvre Richter Frich: Ulvene (1928) Axel Jensen: Epp (1965), Lul (1992) Jon Bing & Tor Åge Bringsværd: Rundt solen i ring (1967) Jon Bing: Alexandria-kvartetten (1975-1984) Tor Åge Bringsværd: Ker Shus (1983) Ikke fordi den har et svar men fordi den har en sang (2013) Ingar Knudtsen: Lasersesongen (1977), Tova (1979) Jon Michelet: Angrepet på Longyearbyen (1978) Øyvind Myhre: 1989 (1982) Liv Margareth Alver: Natten har fire måner (1984) Elin Brodin: En klode full av lys (1994) Tore Aurstad: Kampen om Mars (2008-2009) Ørjan N. Karlsson: Huset mellom natt og dag (2014) Sigbjørn Lilleeng: Mellom planeter (2016) Lasse W. Fosshaug: Alt etter havet (2017)
Dystopier
Allerede i 1516 utga Thomas More romanen Utopia, en drømmeaktig beskrivelse av et framtidssamfunn som har utviklet seg til alles beste. En dystopi er det diametralt motsatte: Et samfunn der utviklingen er på alle måter negativ. Dystopier har oftest som motiv negative (marerittaktige, foruroligende, nedtrykkende, skremmende) samfunn som er vrengebilder av, eller advarsler mot, samfunnsmessige utviklinger i forfatterens samtid.
Henrik Wergeland: De sidste Kloge (1835) Jack London: Jernhælen (1908) Franz Kafka: Prosessen (1925) Aldous Huxley: Vidunderlige nye verden (1932) Karel Čapek: Salamanderkrigen (1936) Ayn Rand: Høysang (1938) Karin Boye: Kallocain (1940) George Orwell: Kamerat Napoleon (1945), 1984 (1949) Frank Herbert: Sand (1965) Ray Bradbury: Fahrenheit 451 (1953) William Golding: Fluenes herre (1954) Anthony Burgess: Den mekaniske appelsin (1965) Philip K. Dick: Drømmer androider om elektriske sauer? (engelsk utgave) (1968) Tidligere oversettelse: Livstyvene Knut Faldbakken: Uår (1974-1976) Margaret Atwood: Tjenerinnens beretning (1986) Koushun Takami: Battle Royale (1999) José Saramago: Hulen (2000) Suzanne Collins: Dødslekene (2008) Terje Torkildsen: Dystopia I, II, III og IV (2009-2012) Michael Grant: Gone (2008-2013) Sigbjørn Mostue: I morgen er alt mørkt (2015 - 2016) Emily St. John Mandel: Fordi overlevelse ikke er nok (2016) Lasse W. Fosshaug: Alt etter havet (2017)
Noen få dystopiske filmer det er verdt å få med seg:
Fagbøker om emnet:
Contemporary Dystopian Fiction for Young Adults: Brave New Teenagers (2015) The Cambridge Companion to Utopian Literature (2010)
Fantasy
Mens endringene i ccience fiction er vitenskapelig begrunnet, er fantasy overnaturlig og magisk. Magien kan gi seg uttrykk i magiske vesen som vampyrer, troll og enhjørninger, eller at personer i samfunnet utøver magi. Igjen må det overnaturlige spille en vesentlig rolle i samfunnet og historien; det er ikke nok med rytterscener på enhjørninger i stedet for hester. Fantasy kan deles inn i flere undersjangere.
Reise mellom verdener:
En eller flere personer fra vår dagligdagse verden reiser ved hjelp av magi til en annen verden. Som regel får de et oppdrag der.
Lewis Carroll: Alice i Eventyrland (1865) J.M Barrie: Peter Pan (1911) C.S. Lewis: Narnia-serien (1950-1956) Susan Cooper: Mørket kommer (1965-1977) Stephen Donaldson: Krøniken om Thomas Covenant den vantro (1977-2013) Cornelia Funke: Blekkhjerte (2003-2008) Yngve Frøyen: Landet bak døra (2003-2011) Siri Fjellvang Tobiassen: I Evigendt (2009-2011) Tone Almhjell: Vindeltorn (2013) Siri Pettersen: Råta (2014)
Høy fantasy:
Finner sted i en alternativ og gjennomgående magisk verden.
J.R.R. Tolkien: Hobbiten (1937) og Ringenes herre (1954-1955) Thore Hansen: Skogland (1988-2007) George R.R. Martin: En sang om is og ild (1996- -) Andreas Bull-Hansen: Horngudens tale (1997-2002) Ruben Eliassen: Phenomena (2002-2011) Kristine Tofte: Song for Eirabu (2009-2012)
Urban fantasy
Finner sted i vår hverdagslige verden, men med viktige magiske elementer. Ofte finner handlingen sted i en større by, oftest i nå-tid.
Jim Butcher: The Dresden Files (2000- -) Neil Gaiman: Amerikanske guder (2001) Cassandra Clare: Skyggejegerne (2007-2016) Steffen Sørum: Dødsengler 1-3 (2011-2013) Lise Grimnes: Kaoshjerte (2014-2016)
Mørk fantasy
Fantasy med elementer fra skrekklitteratur. Ofte glidende overgang til gotiske romaner
Edgar Allan Poe: noveller H.P. Lovecraft: noveller Anne Rice: En vampyrs bekjennelser (1976) Neil Gaiman: Drømmeriket (1990)
Humoristisk fantasy:
Fantasy har lett for å ta seg selv forferdelig alvorlig. Det finnes gode unntak.
Robert Rankin: Motpaven (1981) Terry Pratchett: Skiveverdenen (1983-2015) Yngve Frøyen: Landet bak døra (2003-2011) Hans Fredrik Follestad: De fire og han som gjør galt verre (2003-2008)
Kontrafaktisk litteratur
Litteratur der det allerede på tidspunktet da boka ble skrevet er tydelig at det ble ikke slik. For eksempel bøker om at Tyskland gikk vinnende ut av andre verdenskrig, Norge fremdeles er i union med Sverige på 1920-tallet, eller at en jødisk stat ble opprettet i Alaska.
Philip K. Dick: Mannen i høyborgen (1962) Robert Harris: Fedreland (1992) Philip Roth: Konspirasjonen mot Amerika (2004) Michael Chabon: Den jiddische politiforening (2007) Alex Scarrow: Time riders (2010-2014) C.J Sansom: Skygge over London (2012) Jon Ewo: 1920, 1957 og 1992 (2013-2015)
Fagbok om emnet:
Øystein Sørensen: Historien om det som ikke skjedde : kontrafaktisk historie (2004)
Gotiske romaner
Gotiske romaner, på engelsk «gothic novels», er en litterær sjanger som tilhører romantikken og har alltid stått sterkt i Storbritannia hvor den begynte med The Castle of Otranto (1764) av Horace Walpole. Sjangerens etterfølger er moderne skrekklitteratur – såkalte «nygotiske romaner» – som har ført til at ordet «gotisk» har kommet til å bety mørkt, forskrekkelig og gruoppvekkende. Gotiske romaner kjennetegnes av en fascinasjon for alt mystisk, mytisk og middelaldersk. Bøkene tar for seg tilværelsens gode og onde krefter, mørke makter, det overnaturlige, og er henlagt til storslåtte slott og ruiner i ville, øde landskaper.
Mary Shelley: Frankenstein (1818) Bram Stoker: Dracula (1897) Stephen King: Kidnappet (1987) John Ajvide Lindqvist: La den rette komme inn (2004), Papirvegger (2007) Laila Rolstad: Nekronauten (2009) Lene Kaaberbøl: Kadaverdoktoren (2011)
